Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker

   
Markaloven


   
Media

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Jordbrukspolitikk >  Nye tanker må tenkes
Trønderavisa 12. august 2014

Nye tanker må tenkes

Konflikten mellom Bondelaget og Sylvi Listhaug har synliggjort at verken det markedsideologiske tunnelsynet eller blinde omfavnelser av et jordbruksavtalesystem som ikke virker, løser problemene for et krisaramma jordbruk. Nye tanker må tenkes.

Av Svenn Arne Lie

Matproduksjon er samfunnssak.

Jordbrukspolitikken er til for fellesskapet, ikke for bonden. Vi kan unne oss en allsidig og sunn matproduksjon basert på egne ressurser her til lands.

Det er Stortinget som har det soleklare ansvaret for målene – og virkemidlene – i jordbrukspolitikken.

Stortinget har altså både ansvaret og en sjølstendig rolle for at matproduksjonen når fellesskapets målsetninger. Det holder ikke at Stortinget bevilger penger til den jordbrukspolitikken som aktørene i avtalesystemet er enige om.

Realiteten er at Stortingets mål om økt matproduksjon på egne ressurser ikke har blitt oppfylt med den jordbrukspolitikken som gjennom tiår har blitt utforma, iverksatt og vedtatt gjennom jordbruksforhandlingene.

Hverken frie markeder eller dagens avtalesystem tilbyr noen løsninger. Jordbrukspolitikken må demokratiseres og endres hvis målene skal nås.

Skal norsk jordbruk ha en politisk funksjon, må det være lønnsomt å bruke jord i Norge. Så enkelt. Produksjon på egne arealer er nødvendig hvis målene for matproduksjonen skal nås. Så hvordan øke produksjonen på egne arealer?

Minst to tanker må tenkes samtidig:

  1. Bonden er sjølstendig næringsdrivende, og skal innrette drifta ut ifra hva som er lønnsomt.
  2. Matproduksjon er et samfunnsoppdrag for fellesskapet med politiske mål.

Utgangspunktet for både bonden og samfunnsoppdraget, er jorda.

Jordbrukspolitikken må derfor gjøre det lønnsomt for bonden å produsere mat på måter som oppfyller de politiske målene med samfunnsoppdraget:

  1. Tollvern er det avgjørende verktøyet for å sikre produksjon på norske areal, som er essensielt om vi skal ha politiske mål med matproduksjonen i Norge. Akkurat som norsk arbeidsliv trenger et nasjonalt regelverk for å sikre nasjonale lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere i Norge, er tollvernet avgjørende for lønnsomheten i norsk matproduksjon basert på egne jordbruksareal og egen arbeidskraft. Dette er politikk.
    Det juridiske og politiske handlingsrommet til å føre en nasjonal jordbrukspolitikk i tråd med tollvernet er større enn det debatten ofte gir inntrykk av. Andre land bruker tollvernet mer aktivt enn Norge.
  2. Gras eller kraftfôr, hvilke ressurser skal vi basere matproduksjonen på? Her er prisforholdet mellom kraftfôr og gras helt avgjørende. Billig kraftfôr gjør det ulønnsomt å bruke norske gras- og kornarealer. Importen øker, sjølforsyninga går ned. Det må lønne seg for bonden å bruke norske areal. Da kan ikke kraftfôret være billigere enn gras.
  3. Råvarepris eller tilskudd?
    Matproduksjonens samfunnsoppdrag kan ikke oppfylles kun med råvarepriser. Norsk jordbruk vil alltid være avhengig av et visst nivå av tilskudd. Det viktige er hva tilskuddene brukes til. Når volumproduksjoner av kjøtt og mjølk i økende grad er basert på tilskudd og kraftfôrimport, hva slags formål i samfunnsoppdraget sikres med støtten da?

Mat lagd på norske ressurser koster mer enn mat lagd på arealer i utlandet. Produsentprisene i jordbruket må, som i alle andre næringer, kunne finansiere produksjonskostnadene, gi arbeidsinntekt og differensiere varer etter kvalitet.

Det må lønne seg å produsere stort på grunn av råvarepris, ikke på grunn av tilskuddene.

Hvis vi i framtida skal klare å ta stilling til hva vi vil med norsk matproduksjon, trengs troverdig virkelighetsbeskrivelser og kunnskap om sammenhengene i jordbrukspolitikken. Å hegne om et system eller en ideologi, er sjelden et godt utgangspunkt for en nødvendig debatt om et jordbruk i krise.


dot


 

 

Oversikt over arrangementer:

:
Maridalsspillet
Maridalsspillet 2007. Foto: Dag Ødegård
dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349