Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker


   
Jordbrukspolitikk

   
Media

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Markaloven >  Markaloven; hva ble endret av Stortinget?
Sammenligning av Regjerings lovproposisjon med Stortingets vedtak:

Markaloven; hva ble endret av Stortinget?

Her kan du sammenligne Regjeringens lovproposisjon med Stortingets vedtak i tabellform.

Stortinget endret Regjeringens markalovforslag på noen vesentlige punkter. Formålsparagrafen ble endret fra "å fremme friluftslivet og tilrettelegge for naturopplevelse" til "å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett". Videre ble "§ 5. Forbud mot bygge- og anleggstiltak" endret til "Forbudet i første ledd omfatter ikke landbrukstiltak".

Gjennom Stortingets flertallsmerknader ble det åpnet for utvidelse av eksisterende alpinanlegg og for utvidelse av eksisterende markastuer og enkle serveringssteder, og bygging av nye slike. Dessuten slo Stortinget fast at jordbruket og skogbruket fortsatt vil være viktige for å bevare og videreutvikle Marka som et attraktivt og tilgjengelig friluftsområde. Etablerte lokalsamfunn ble også litt bedre ivaretatt.

Stortinget anførte også at dersom markaloven har bestemmelser som gir et strengere restriksjonsnivå enn vern etter naturvernloven, og dette ikke er i strid med verneformålet i forskriften, vil markaloven gjelde i tillegg til verneforskriften. Dette vil medføre at verneforskriftene vil gjelde i Maridalen landskapsvernområde, jfr. verneforskriftene punkt VI nr. 2: "Etablering av et begrenset antall boliger i henhold til godkjent plan, inntil et antall boenheter tilsvarende 1. januar 1975."

16. februar 2015 vedtok KLD retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka. Ble da § 9 i markaloven i realiteten endret av KLD når det gjelder krav til reguleringsplan for større skiløyper?

Regjerings forslag 19.12.2008

Stortingets vedtak 05.06.2009

Selve lovteksten:

Selve lovteksten:

§ 1 Formål § 1 Formål

Formålet med loven er å fremme friluftslivet og tilrettelegge for naturopplevelse i Marka. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner i Marka. Det skal også legges til rette for idrett som naturlig kan innpasses i Marka.

Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål.

Formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner.

Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål.

§ 5 Forbud mot bygge- og anleggstiltak § 5 Forbud mot bygge- og anleggstiltak

Bygge- og anleggstiltak er forbudt i Marka. Med bygge- og anleggstiltak menes tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven § 1-6, for eksempel oppføring, riving, endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom.

Forbudet i første ledd omfatter ikke tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven § 1-3 annet ledd eller som inngår i vedtak etter § 6-4 tredje ledd i samme lov.

Bygge- og anleggstiltak er forbudt i Marka. Med bygge- og anleggstiltak menes tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven § 1-6, for eksempel oppføring, riving, endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom.

Forbudet i første ledd omfatter ikke landbrukstiltak og tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven § 1-3 annet ledd eller som inngår i vedtak etter § 6-4 tredje ledd i samme lov.

   

Odelstingsproposisjonen (Ot.prp. nr. 23)

Merknadene fra Stortinget (flertallsmerknadene fra energi- og miljøkomiteen)

Landbruk:

Landbruk:

1 Hovedinnholdet i proposisjonen

Som et ledd i å sikre Markas verdi som natur- og friluftslivsområde har loven et generelt forbud mot bygge- og anleggstiltak m.v. innenfor markagrensen. Dette forbudet omfatter også bygge- og anleggstiltak i landbruket. Det er viktig at også landbruket omfattes av byggeforbudet, da landbruket – uten slik regulering – vil kunne være blant de virksomheter som vil kunne endre Markas unike kvaliteter. (side 5)

3 Lovforslag med generelle merknader

Selv om landbruk og annen næringsvirksomhet har vært med på å forme Markas rike kulturlandskap, er det grunn til å minne om at næringsvirksomhet, og da spesielt skogbruk, er den faktor som vil kunne ha størst negativ påvirkning på de naturverdier og naturopplevelsesverdier som finnes i Marka. (side 15)

LNF-formålet modifiseres imidlertid ved at det generelle bygge- og anleggsforbudet videreføres og utvides noe i lovforslagets § 5, jf. § 4, slik at det nå også omfatter bygge- og anleggstiltak i landbruket. Hovedbegrunnelsen for dette er at bygge- og anleggstiltak innen landbruket vil kunne forringe Markas kvaliteter for friluftslivet i samme grad som andre bygge- og anleggstiltak. I tillegg finner departementet at det er viktig å unngå en gradvis utbygging i Marka til skade for friluftsliv og naturopplevelse. Landbruket i Marka har også allerede en god infrastruktur, noe som innebærer at behovet for bygge- og anleggstiltak innen landbruk må antas ikke å være særlig omfattende. Det åpnes likevel i lovforslaget for en begrenset adgang til å gjennomføre landbrukstiltak og visse andre nærmere angitte tiltak. Forutsetningen er at tiltaket er i samsvar med gjeldende plan som er stadfestet av departementet. (side 23)

Bygge- og anleggstiltak i landbruket krever dermed dispensasjon etter markaloven i tillegg til ordinær byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Dersom landbrukstiltakene inngår i reguleringsplan, er det tilstrekkelig med tillatelse etter § 14. (side 24)

4 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til tross for at landbruket gjennom tidene har vært med på å forme Markas rike kulturlandskap, er landbruk og annen næringsvirksomhet samtidig en faktor som vil kunne være til skade for Markas landskap og natur- og kulturmiljø, og slik forringe Markas unike verdi for friluftsliv og naturopplevelse. Landbruk eller andre næringer i Marka som for eksempel bergverksdrift, kan derfor i henhold til formålsparagrafen bare tillates dersom slik drift er forenlig med naturvern-, naturopplevelses- og friluftshensyn. Friluftsliv og naturopplevelse i Marka er gitt forrang i forhold til all næringsvirksomhet, herunder landbruk. (side 37)

Innledende bestemmelser

Marka som område for friluftsliv og naturopplevelse omfatter unike naturområder og et rikt kulturlandskap, som har vært verdsatt som tur- og rekreasjonsområde helt siden 1800-tallet. Områdets rike kulturlandskap er et resultat av tidligere tiders bruk av Marka helt siden steinalderen.

Flertallet peker på at virksomhet innen tradisjonelle næringer som jordbruk og skogbruk har bidratt til – og bidrar fortsatt til – å vedlikeholde Markas verdifulle kulturlandskap, ikke minst ved å sikre og vedlikeholde de tradisjonelle ferdselsvegene i området. På denne måten bidrar denne næringsutøvelsen til å gjøre Marka attraktiv som et friluftsområde, og er viktig for å sikre tilgjengeligheten til naturverdiene i Marka for allmennheten. Flertallet mener at jordbruket og skogbruket fortsatt vil være viktige for å bevare og videreutvikle Marka som et attraktivt og tilgjengelig friluftsområde.

Flertallet har merket seg at Marka er et av de aller viktigste friluftsområdene i landet, og at markaloven vil sikre over en million mennesker tilgang til naturen og et verdifullt kulturlandskap i sitt nærmiljø. Samtidig har Marka levende lokalsamfunn og bærekraftig næringsutøvelse som det er viktig å ta vare på, og som kan videreføres innenfor rammen av markaloven.

Alminnelige rammer for tiltak og virksomhet

Flertallet viser til at systemet med søknadsbehandling vil være i tråd med forslag til ny bygningsdel av plan- og bygningsloven, jf. Ot.prp. nr. 45 (2008–2009), hvor hovedregelen er at alle bygge- og anleggstiltak krever søknad til kommunen. Videre kan det – uavhengig av byggeforbudet og lovens arealformål – planlegges for tiltak i landbruket, herunder for bygninger og terrenginngrep.

Kommunale og statlige planer; unntak for tiltak mv.

Komiteens flertall mener at det er viktig med en god infrastruktur som gjør at flest mulig får tilgang til bruk av Marka. Dette inkluderer sykkelveier, stier og skiløyper av ulik bredde og prepareringsgrad. Flertallet peker på at skogbruket gjennom bygging av skogsbilveier som egner seg godt som sykkelveier, har gitt et viktig bidrag til å gjøre Marka tilgjengelig for friluftslivet.

Idrett og friluftsliv:

Idrett og friluftsliv:

3 Lovforslag med generelle merknader

Blant annet med bakgrunn i synspunktene fra en rekke høringsinstanser, først og fremst fra idretts- og friluftsorganisasjonene, er idrett som markahensyn i formålsparagrafen nå presisert til «idrett som naturlig kan innpasses i Marka». Dette vil i utgangspunktet si idrett som tradisjonelt har vært utøvd i Marka og som følge av krav til topografi og areal har en naturlig arena i Marka. (side 15)

4 Merknader til de enkelte bestemmelser

Etter første ledd første punktum er lovens formål å fremme friluftslivet og å tilrettelegge for naturopplevelse i Marka. Hensynet til friluftsliv og naturopplevelse i Marka gis forrang i forhold til hensynet til annen bærekraftig bruk som omtales i annet ledd. Natur- og friluftshensyn vil dermed være styrende for praktiseringen av loven. (side 37)

Første ledd tredje punktum slår fast at det også skal legges til rette for idrett som kan innpasses i Marka. Dette vil i utgangspunktet si idrett som tradisjonelt har vært utøvd i Marka og som følge av krav til topografi og areal har en naturlig arena i Marka. Av dette følger at etablering av idrettshaller og større idrettsanlegg i utgangspunktet ikke vil være i samsvar med lovens formål. Nasjonale anlegg må for eksempel i utgangspunktet legges utenfor Marka. Videre faller all form for motorsport og nyetablering av skytebaner utenfor lovens formål. For å avgjøre om nye idrettsformer «naturlig kan innpasses i Marka» og dermed faller inn under lovens formål, må utøvelsen av den aktuelle idrett vurderes opp mot konsekvensene for øvrig idrett og friluftsliv i Marka. Disse momentene vil også stå sentralt ved vurderingen av om etablering av anlegg, løyper mv. ligger innenfor lovens formål. Det antas at «idrett som naturlig kan innpasses i Marka» også vil kunne omfatte noe idrett som ikke vanligvis går inn under begrepet «friluftsliv». Departementet finner imidlertid ikke at det vil være hensiktsmessig å trekke noen skarp grense mellom idrett og friluftsliv, i det en god del aktiviteter naturlig faller inn under begge kategorier. (side 37)

Innledende bestemmelser

Flertallet viser til at både idrett og friluftsliv er i konstant endring i tråd med utviklingen i samfunnet for øvrig. Kommende generasjoner vil ikke verken drive idrett eller friluftsliv på samme måte som våre foreldre gjorde det, eller på samme måte som vi i dag er aktive i naturen. Flertallet vil understreke at bruk av Marka er det beste vern. Når en ny lov skal vedtas, mener flertallet at det er viktig at den både ivaretar hensynene til fremtidens friluftsliv, unike naturopplevelser, rekreasjon og aktivitet til alle dem som sogner til Oslo-området. Samtidig må ikke loven fryse tilbudet i Marka uten en naturlig utvikling både av friluftsliv og idrett som hører hjemme der.

Flertallet er enige om at lovens hovedformål er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Disse tre hensynene er sidestilt. Hensynet til å fremme og tilrettelegge for idrett er avgrenset til å gjelde idrett som kan innpasses i Marka.

Flertallet viser til at Marka blir brukt aktivt til forskjellige former for idrett – organisert så vel som uorganisert. Idrettsaktiviteter som kan innpasses i Marka, skal fortsatt sikres innenfor rammene av bærekraftig flerbruk. Vurderingen av hva som kan innpasses i Marka, vil måtte variere med hvor i Marka anlegget ønskes bygget og hva som er i området fra før. Det vil for eksempel kunne innpasses større anlegg i tilknytning til eksisterende anlegg enn i områder som ikke er bebygd. Det vil på samme måte kunne innpasses mer i ytterkanten av Marka enn dypt inne i Marka. Større utbygging av idrettsanlegg skal etter dette flertallets mening i størst mulig grad samlokaliseres og plasseres så nært bebyggelsen som mulig, men slik at det samtidig legges vekt på befolkningens behov for grønne omgivelser og turområder. Markalovens nære samspill med plan- og bygningsloven legger til rette for slike differensierte vurderinger.

Dette flertallet vil påpeke at det innenfor lovens formål også vil kunne legges til rette for nye idrettsformer og friluftsaktiviteter. Ved siden av å understreke formålene friluftsliv, naturopplevelse og idrett, legger loven vekt på at Marka skal kunne benyttes av flere berettigede interesser på samme tid (flerbruk).

Dette flertallet understreker at det selvsagt skal være rom for opprustning, utbygging og videreutvikling av idrettsanlegg. Utendørs vintersportsanlegg er generelt en type anlegg som vil kunne falle inn under lovens formål.

Skiløyper:

Skiløyper:

4 Merknader til de enkelte bestemmelser

Ved vurderingen av hva som regnes som «større løyper» i henhold til første ledd annet punktum skal det legges vekt på tiltakets antatte virkning for friluftslivet og naturmiljøet mv. Med «mindre løyper» menes som hovedregel løyper med to spor som kan legges i terrenget uten at det er behov for sprengning, masseforflytning eller tilførsel av eksterne masser. Dersom en løype har flere spor eller bredde for skøyting, vil det som hovedregel måtte regnes som «større løyper» som krever reguleringsplan. (side 41)

Ferdsel, friluftsliv og hensynsfull bruk av Marka

Flertallet viser til svar fra statsråden på brev fra energi- og miljøkomiteen 24. februar 2009, hvor det tydelig framgår at spørsmålet om løypene har skøytetrasé ikke vil være et moment i vurderingen av om løypene kan klassifiseres som "større", og dermed kreve reguleringsplan. Loven vil derfor ikke etablere noe skille mellom klassisk skigåing og skøyting når det gjelder mulighetene for tilrettelegging av traseer i Marka.

Serveringssteder:

Markastuer og serveringssteder:

3 Lovforslag med generelle merknader

For det tredje skal det tas hensyn til «bærekraftig bruk til andre formål». Med «andre formål» siktes til etablert næringsvirksomhet i Marka, i første rekke landbruk og enklere servering og lignende i tilknytning til friluftslivet. (side 14)

Helst skal næringsvirksomhet som for eksempel jordbruk og skogbruk drives på en måte som vedlikeholder og styrker Marka som friluftslivs- og rekreasjonsområde. Dette innebærer at «annen bruk» av Marka er et sekundært hensyn i forhold til utkastets øvrige hensyn knyttet først og fremst til friluftsliv og naturopplevelse. (side 14)

Forbudet innebærer videre at ny næringsvirksomhet til andre formål enn landbruk i utgangspunktet ikke kan etableres i Marka, og at eksisterende næringsvirksomhet i utgangspunktet ikke kan utvides i Marka. (side 18)

Eksisterende anlegg, bebyggelse, næringsvirksomhet og infrastruktur i Marka vil bestå under markaloven. Typiske eksempler vil være alpinanlegg, steinbrudd, skytebaner og lignende. Anlegg, bebyggelse, næringsvirksomhet eller infrastruktur skal som utgangspunkt ikke etableres eller utvides i Marka. Næringsvirksomhet som i dag befinner seg i Marka skal ikke kunne utvides. Heller ikke vil næringsvirksomhet som befinner seg utenfor markagrensen, kunne utvides inn i Marka. (side 25)

For visse tiltak som er tatt opp av enkelte høringsinstanser finner departementet at det ikke vil være hensiktsmessig å gi nærmere retningslinjer. Dette gjelder blant annet for vurderingen og behandlingen av søknader om tiltak i forbindelse med blant annet nedgraving av kabler, etablering av «småkraftverk», tilrettelegging og utbygging for servering i Marka, utfartsparkering, næringsvirksomhet innenfor rammen av begrepet landbruk pluss mv. Detaljene og den nærmere grensedragning i forbindelse med vurdering og behandling av slike tiltak vil måtte utvikles gjennom forvaltningspraksis. (side 25)

4 Merknader til de enkelte bestemmelser

Med hjemmel i denne bestemmelsen vil det gjennom arealplan kunne tilrettelegges for nye skiløyper og skibakker, turveger og lignende, i tillegg til eventuelle andre bygninger og anlegg som bidrar til å fremme bruken av Marka til friluftsformål. (side 41)

Innledende bestemmelser

Flertallet mener at markastuer og enkle serveringssteder er viktige for å tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal derfor ikke være til hinder for utvidelse av eksisterende markastuer og enkle serveringssteder og bygging av nye slike, dersom dette er nødvendig for å tilrettelegge for friluftsliv eller idrett.

Komiteens flertall vil likevel understreke at utbygging til kommersielle formål ikke ligger innenfor lovens formål.

Bygge- og anleggstiltak mv. i Marka

Flertallet viser til at lovforslaget innebærer at ny næringsvirksomhet til andre formål enn landbruk i utgangspunktet ikke kan etableres i Marka, og at eksisterende næringsvirksomhet i utgangspunktet ikke kan utvides i marka. Flertallet peker på at serveringsstedene i Marka er en viktig del av friluftstilbudet i Marka, og at disse gjør bruk av Marka mer attraktiv. Slik næringsvirksomhet er derfor i tråd med formålet i loven. Flertallet vil understreke at forbudet mot ny næringsvirksomhet og utvidelser av eksisterende næringsvirksomhet ikke må være til hinder for etablering av nye serveringssteder for brukerne av Marka, samt utvidelser og modernisering av eksisterende serveringssteder innenfor markagrensen.

Alpinanlegg:

Alpin- og annet idrettsanlegg:

3 Lovforslag med generelle merknader

Eksisterende anlegg, bebyggelse, næringsvirksomhet og infrastruktur i Marka vil bestå under markaloven. Typiske eksempler vil være alpinanlegg, steinbrudd, skytebaner og lignende. Anlegg, bebyggelse, næringsvirksomhet eller infrastruktur skal som utgangspunkt ikke etableres eller utvides i Marka. Næringsvirksomhet som i dag befinner seg i Marka skal ikke kunne utvides. Heller ikke vil næringsvirksomhet som befinner seg utenfor markagrensen, kunne utvides inn i Marka. (side 25)

Innledende bestemmelser

Flertallet understreker at det selvsagt skal være rom for opprustning, utbygging og videreutvikling av idrettsanlegg. Utendørs vintersportsanlegg er generelt en type anlegg som vil kunne falle inn under lovens formål.

Kommunale og statlige planer; unntak for tiltak mv.

Flertallet viser til at det uavhengig av byggeforbudet kan planlegges for idrettsanlegg som kan innpasses innenfor lovens formål. Bygge- og anleggsforbudet i § 5 vil dermed ikke være til hinder for utvikling, opprusting og utvidelse av eksisterende idrettsanlegg i Marka, så lenge det dreier seg om anlegg som kan innpasses i Marka.

Flertallet viser til svarbrev til komiteen fra statsråden, datert 4. mars 2009, hvor det påpekes at:
"Anlegg som vil kunne tenkes å kunne inngå i plan etter denne bestemmelsen er Holmenkollen, Linderudkollen/Grefsenkleiva og Skullerud skianlegg og Tryvann Vinterpark."

Opprettholde etablerte lokalsamfunn:

Opprettholde etablerte lokalsamfunn:

1 Hovedinnholdet i proposisjonen

I Marka finnes det i dag flere etablerte lokalsamfunn, for eksempel i Maridalen og i Sørkedalen. I tillegg finnes et stort antall hytter. En del av disse ligger samlet i hyttefelt. Markaloven er tilpasset de spesielle utfordringer som gjør seg gjeldende for denne type etablert bebyggelse, i det loven gir rom for at bestående bebyggelse og anlegg kan videreføres og inngå i bindende arealplan. Mulighetene for nybygg og utvidelser vil imidlertid være svært begrensede. (side 6)

3 Lovforslag med generelle merknader

Det kan heller ikke åpnes for ny spredt utbygging gjennom planbestemmelser i kommuneplanens arealdel, jf. gjeldende plan- og bygningslov § 20-4 annet ledd bokstav c. Her foreslås likevel en tillempning i forhold til høringsutkastet som generelt ikke tillot bruk av slike bestemmelser. Forbudet mot ny spredt bebyggelse er nå avgrenset til å gjelde nye tiltak eller vesentlig utvidelse av eksisterende tiltak.Det betyr at det kan gis bestemmelser om spredt utbygging i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Slike bestemmelser kan også anvendes for å presisere hvilke bygningsmessige endringer og eventuelle utvidelser som kan aksepteres i et område. Disse reglene vil være av betydning for å opprettholde etablerte lokalsamfunn i Marka, for eksempel i Maridalen og Sørkedalen. (side 23)

4 Merknader til de enkelte bestemmelser

Innenfor lovens formål skal det tas hensyn til etablerte lokalsamfunn og tradisjonelt hytteliv i Marka. Loven er derfor ikke til hinder for vedlikehold, hensiktsmessig modernisering og andre bygge- og anleggstiltak som er nødvendig for å opprettholde disse etablerte lokalsamfunnene eller enkelt hytteliv på et tilfredsstillende nivå. (side 38)

I tillegg vil ordningen gi rom for å utarbeide planer for å befeste eksisterende forhold der det kan være behov for plan. Som eksempel kan nevnes etablert bebyggelse i for eksempel Maridalen og Sørkedalen. (side 40)

Det bør kunne gis dispensasjon for mindre tiltak på eller i forbindelse med eksisterende bebyggelse til lovlig bruk, for eksempel for å få bedre sanitærløsninger eller en mer tidsmessig planløsning dersom dette ikke har negativ betydning for naturkvaliteter og friluftslivskvaliteter i området. Dette vil for eksempel kunne være aktuelt i forbindelse med hytter eller etablerte lokalsamfunn i Marka. (side 47)

Bygge- og anleggstiltak mv. i Marka

Flertallet vil bemerke følgende til § 4 i lovforslaget: Til forskjell fra LNF-områder utenfor Marka, kan det innenfor rammene av § 6 ikke vedtas planer for ny spredt bebyggelse eller vesentlig utvidelse av eksisterende bebyggelse i Marka etter plan- og bygningsloven § 20-4 annet ledd bokstav c. Dette vil ikke være i tråd med lovens formål. Flertallet legger imidlertid til grunn at det i samsvar med lovens formål kan gis bestemmelser i plan om spredt utbygging i tilknytning til eksisterende bebyggelse innenfor rammene av § 6. Slike bestemmelser kan også anvendes for å presisere hvilke bygningsmessige endringer og eventuelle utvidelser som kan aksepteres i et område. Flertallet vil bemerke at disse reglene vil være av betydning for å opprettholde etablerte lokalsamfunn i Marka, for eksempel i Maridalen og Sørkedalen.

Andre bygge- og anleggstiltak, boenheter, hytter m.m.

Flertallet vil understreke at det må tas hensyn til etablerte lokalsamfunn og tradisjonelt hytteliv i Marka. Loven skal ikke være til hinder for vedlikehold, hensiktsmessig modernisering og andre bygge- og anleggstiltak som er nødvendig for å opprettholde disse etablerte lokalsamfunnene eller enkelt hytteliv på et tilfredsstillende nivå. Flertallet viser til at det også må tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål, som landbruk og annen næringsvirksomhet.

Flertallet mener at dersom lokalmiljø skal bestå som en del av kulturen, må mulighetene for tiltak og virksomhet sikres. Tiden forandrer krav til boareal og en families normale behov. Flertallet viser til at store deler av Marka ligger utenfor det offentlige vann- og kloakknettet, og det må være rom for forbedringer av de sanitære forhold i tråd med utviklingen av teknologiske løsninger.

Alminnelige rammer for tiltak og virksomhet

Flertallet viser til at bygge- og anleggsforbudet vil rette seg mot tiltak til ulempe for friluftslivet og naturmiljøet. Enkle tiltak i og på eksisterende bygninger som ikke har innvirkning på friluftslivet, vil dermed ikke omfattes av byggeforbudet.

Kommunale og statlige planer; unntak for tiltak mv.

Flertallet vil understreke betydningen av at plan- og bygningslovens plandel brukes i et samspill med markalovens byggeforbud. Slik vil rammene og bestemmelsene for tilpasning og forvaltning bli mer nyansert. I tillegg vil dette bidra til å skape grunnlag for områdevise vurderinger og sonevise rammer. Flertallet mener at byggeforbudet ikke bør ramme mindre tiltak som ikke kommer i konflikt med markalovens intensjon.

Flertallet viser til at forbudet mot ny spredt bebyggelse avgrenses til å gjelde nye tiltak eller vesentlig utvidelse av eksisterende tiltak. Dette innebærer at det kan gis bestemmelser om spredt utbygging i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Slike bestemmelser kan også anvendes for å presisere hvilke bygningsmessige endringer og eventuelle utvidelser som kan aksepteres i et område. Flertallet er av den oppfatning at disse reglene vil være av betydning for å opprettholde etablerte lokalsamfunn i Marka, for eksempel i Maridalen og Sørkedalen.

Tillatelse til tiltak, dispensasjon, saksbehandling og klage

Flertallet understreker at det bør kunne gis dispensasjon for mindre tiltak på eller i forbindelse med eksisterende bebyggelse til lovlig bruk, f.eks. for å bedre sanitærløsninger eller en mer tidsmessig planløsning, dersom dette ikke har negativ betydning for naturkvaliteter og friluftslivskvaliteter i området. Dette vil for eksempel kunne være aktuelt i forbindelse med hytter eller etablerte lokalsamfunn i Marka. Flertallet understreker at det generelle byggeforbudet ikke omfatter vedlikehold. Flertallet vil også påpeke at lovens formål ikke er til hinder for – etter en konkret vurdering i den enkelte sak – å kunne gi dispensasjon til hensiktsmessig modernisering og andre bygge- og anleggstiltak, som er nødvendige for å opprettholde etablerte lokalsamfunn, inkludert landbruk.

Flertallet mener at tidsmessig bosetting, næringsaktivitet og landbruk i Marka er viktig for en dynamisk utvikling av Marka som et attraktivt og mangfoldig friluftslivsområde. På denne bakgrunn mener flertallet at det som hovedregel må gis dispensasjon for mindre tiltak på eller i forbindelse med eksisterende bebyggelse til lovlig bruk, herunder bedre sanitærløsninger, mer tidsmessig planløsning og fasadeendringer.

Forholdet til naturvernloven:

Forholdet til naturvernloven:

2 Bakgrunnen for lovforslaget – generelt om Marka og gjeldende rett

En del områder i Marka er vernet ved forskrift i henhold til naturvernloven, enten som landskapsvernområder etter §§ 5-7 eller naturreservater etter §§ 8-10. Særskilte begrensninger i arealbruken i slike områder følger av forskrift. Verneforskriftene for det enkelte område vil i utgangspunktet fortsatt gjelde. Eventuell motstrid mellom verneforskrifter og markaloven vil måtte avgjøres etter alminnelige rettskildeprinsipper. Departementet antar at markaloven normalt vil måtte gis forrang ved konflikt med verneforskriftene. (side 11)

3 Lovforslag med generelle merknader

Det finnes en del områder innenfor markagrensen som allerede har spesielle restriksjoner i form av vernevedtak etter naturvernloven, drikkevannsrestriksjoner, reguleringsplaner til særskilte båndleggingsformål (bevaring eller vern), militære restriksjoner mv. Slike særskilte vedtak og restriksjoner vil i utgangspunktet fortsette å gjelde etter sitt innhold i tillegg til markaloven dersom de inneholder strengere bestemmelser enn det som følger av bestemmelser i eller i medhold av markaloven. De kan derimot ikke innskrenke det vern som følger av bestemmelser i eller i medhold av markaloven. (side 24)

4 Merknader til de enkelte bestemmelser

I områder som er vernet etter naturvernloven og områder som er regulert til spesialområde, f.eks. til naturvernformål, bevaring eller sikringsområde for drikkevann, eller områder som inngår i særskilte reguleringsplaner eller vedtak etter § 7 første ledd nr. 3 og 4, gjelder i henhold til annet ledd de restriksjoner som følger av de konkrete verne- eller planvedtak i tillegg til loven. Dette innebærer at slike bestemmelser vil gjelde i tillegg til markaloven dersom de inneholder strengere restriksjoner enn det som følger av markaloven. Vernevedtak i henhold til annet ledd kan dermed medføre et strengere vern enn det som følger av markaloven. Slike vernevedtak kan imidlertid ikke innskrenke markalovens bestemmelser. (side 39)

Bygge- og anleggstiltak mv. i Marka

Flertallet vil understreke at markaloven er en miljølov som skal hindre at det gjennomføres tiltak til skade for friluftsliv, idrett eller lovens øvrige formål, slik dette framgår av formålsparagrafen. Også andre lover, for eksempel naturvernloven, legger restriksjoner på områder, men da ut fra hensynet til naturverdier og landskap. Dersom det innenfor markalovens grenser søkes om å gjennomføre et tiltak som også vil ligge innenfor et verneområde etter naturvernloven, må det aktuelle tiltaket oppfylle kravene i begge lovene. Dette innebærer at en tillatelse etter markaloven ikke er nok til å kunne gjennomføre et tiltak hvis det ikke også er gitt dispensasjon fra verneforskriften etter naturvernloven. Men dersom markaloven har bestemmelser som gir et strengere restriksjonsnivå enn vern etter naturvernloven, og dette ikke er i strid med verneformålet i forskriften, vil markaloven gjelde i tillegg til verneforskriften.

Markarådet:

Markarådet:

4 Merknader til de enkelte bestemmelser

I henhold til tredje ledd oppnevnes rådet med varamedlemmer for fire år om gangen. Rådet velger selv sin leder. Det forutsettes at sammensetningen av rådet skal gjenspeile flerbruksprinsippet i Marka ved at rådet skal ha representasjon fra både myndigheter og organisasjoner som har interesser i Marka. Friluftslivs- og naturvernorganisasjonene skal alltid være representert i Markarådet. I henhold til fjerde ledd skal departementet gi nærmere bestemmelser om rådets sammensetning, antall medlemmer, rådets oppgaver, arbeidsordning og sekretariatsordning, herunder hvilke oppgaver sekretariatet skal utføre mv. (side 46)

Flertallet mener det er naturlig at Markarådet består av representanter for friluftslivet, idretten, grunneierinteresser, fastboende, hytteeiere, landbruk, kommunene og andre representanter for Markas forskjellige interesser.

 

Marka for alle:

 

Innledende bestemmelser

Flertallet mener at markaloven må sikre en flerbruksforvaltning av Marka mellom ulike interesser som friluftsliv, idrett, bevaring av natur- og kulturmiljø med kulturminner, bærekraftig næringsvirksomhet og etablert bosetting. Flertallet vil gjennom balansert flerbruk varig sikre Marka til beste for folkehelsen i omkringliggende områder, fysisk så vel som mentalt, kvalitativt så vel som kvantitativt. Gode naturopplevelser er særdeles viktig for vår mentalhygiene. Derfor er det et viktig mål at Marka blir brukt av flest mulig.

  application/pdfOslo og Omland Friluftsråd: Håndbok for markaloven
text/htmlMarkaloven – hva er Stortingets flertallsvilje?
application/mswordFlertallsmerknader Stortinget.doc

dot


 

 

Oversikt over arrangementer:

:
Maridalsspillet
Maridalsspillet 2007. Foto: Dag Ødegård
dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349