Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
         
Skjøtselsoner
         
Rådgivende utvalg
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Kulturlandskap > Forvaltningsplanen >  Manglende samsvar mellom den statlige vedtatte forvaltningsplanen fra 16. januar 2002 og miljømyndighetenes forvaltning av Maridalen i 2021
Miljødirektoratets vedtak om nødvendig landbruksvei til Hagastua (Hagaløkka)

Manglende samsvar mellom den statlige vedtatte forvaltningsplanen fra 16. januar 2002 og miljømyndighetenes forvaltning av Maridalen i 2021

Fylkesmannen i Oslo og Viken om nødvendig landbruksvei til Hagastua: "Et pålegg om driveplikt er ikke hevet over verneforskriftens bestemmelser. Bygging av landbruksveien er i strid med verneforskriftens bestemmelser, jf. § 4 punkt 1. Fylkesmannen kan derfor ikke ta hensyn til at det er gitt pålegg om driveplikt. Avgjørende for Fylkesmannen er hvorvidt vilkårene for å gi dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48 er oppfylt. I denne saken har vi vurdert at det ikke er tilfelle."

Maridalens Venner ble stiftet i 1970 for å hindre at dalens gårder skulle bli revet. På 80- og 90-tallet var det arbeidet for vern av Maridalen og kampen mot golfbaneanlegg som fikk mest oppmerksomhet. Maridalens Venner var med på å forhindre en kommunal rivningsplan og bidro til at det isteden ble utarbeidet en statlig verneplan. I dag jobber foreningen for å oppnå formålet med vernet av dalen, det å ta vare på et historisk jord- og skogbrukslandskap, og en viktig industrihistorie. Man kan si at Maridalens Venner har utviklet seg fra å bekjempe en rivningsplan på 70-tallet, via å få utarbeidet en verneplan på 90-tallet, til i dag å jobbe for å oppnå formålet med verneplanen gjennom å utarbeide konkrete handlingsplaner.


Hagaløkka (Hagastua)

Kilde: Jahn Børe Jahnsen, fra "Kom til den fagre Maridal", 1972.
Skrånende ned mot Movannsbekken ligger Hagastua. Opprinnelig var dette stedet en husmannsplass under Sørbråten gård, og den ble sannsynligvis ryddet en gang på begynnelsen av 1800-tallet. Da Sørbråten ble kjøpt av kommunen i 1918, fikk den siste eier, Wessel-Berg, beholde Hagastua. Kjernen i det røde huset er fra omkring 1850. Huset, som ligger nydelig til midt i en grønn eng, har senere fått to etasjer og flere tilbygg. Innvendig er den gamle stilen beholdt og huset har en udefinerbar atmosfære av gamle dager. Nordligst på den grønne enga ligger også en liten stue, bygget omkring 1900, og ved siden av et fjøs. Hagastua er en av Maridalens mange idyller.


Hagastua/Hagaløkka er den eneste gjenværende tidligere husmannsplassen av denne typen i Maridalen, som er bevart som en sjølstendig enhet, og som også er i privat eie, med fulldyrka mark med driveplikt, driftsbygninger og bolighus, litt skog, og med eget gårds- og bruksnummer (gnr. 69 bnr. 11). Hagastua/Hagaløkka får dermed en meget høy verneverdi innenfor Maridalen landskapsvernområde og må derfor bevares som en helhet, der en helt nødvendig gårdsvei (landbruksvei) fram til plassen inngår som en viktig del av denne helheten. Men for at vernekvalitetene skal bestå, er det en forutsetning at dyrkamarka drives, at det blir anlagt en gårdsvei helt fram, bygningene blir restaurert og tatt hånd om, og at de to bolighusene igjen får status som helårsboliger, slik at vi igjen får "liv på Hagaløkka".

Ifølge skjøte av 6. juni og 5. desember 1873, har den tidligere husmannsplassen Hagastua tinglyst veirett fra Sørbåten gård (gnr. 69 bnr. 9) og over dens grunn (grunneier siden 1918 er Oslo kommune). Den omsøkte landbruksveien er langs den opprinnelige traséen til Hagastua fra Sørbråten gård, og etter avtale med grunneier – Bymiljøetaten, Oslo kommune, benyttes den i dag som adkomstvei ved drift av eiendommen i forbindelse med driveplikten.

Byantikvaren vil vurdere å føre opp Hagastua med kulturlandskap og bygninger på Byantikvarens gule liste som bevaringsverdig.

Brevet fra Byantikvaren av 20.05.2020 kan leses her: HAGASTUA – LANDBRUKSVEI – Byantikvarens uttalelse.pdf


Maridalen ble vernet som landskapsvernområde i 2001

Maridalen ble vernet som landskapsvernområde med tilhørende forskrifter ved kgl.res. 31. august 2001, under navnet Maridalen landskapsvernområde. "Formålet med vernet er å bevare det vakre og egenartede natur- og kulturlandskapet i Maridalen som en helhet, med særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap, og med de biologiske, geologiske og kulturhistoriske elementer som bidrar til å gi området dets verdifulle karakter." Bygd på verneforskriftene ble det av Fylkesmannen i Oslo og Akershus 16. januar 2002 vedtatt en forvaltningsplan som inneholder nærmere retningslinjer for forvaltningen av området.

Utdrag fra den statlige vedtatte forvaltningsplanen

https://www.maridalensvenner.no/forvaltningsplanen-for-maridalen.85429-25783.html

Oversikt over forvaltningsplanen og verneforskriftene her: https://www.maridalensvenner.no/forvaltningsplanen.25783.no.html

Utdrag fra innledningen:

"Kulturlandskapet er en helhet som er oppstått i samspill mellom mennesker og natur, og avspeiler forholdet mellom naturgrunnlaget og de økonomiske og sosiale systemer mennesket har anvendt i kampen for tilværelsen. Menneskers omforming av naturen gjennom beitebruk, åkerbruk, skogbruk, anleggs- og industrivirksomhet m.v. danner kulturlandskapet.

Målet for forvaltningen av Maridalen landskapsvernområde er først og fremst å bevare og utvikle Maridalens rike kulturlandskap. Dermed er det av betydning å bygge opp under menneskelig virksomhet gjennom dagens landbruksdrift, slik at kulturlandskapet holdes i hevd.

Det er også et mål å tydeliggjøre spor etter menneskelig virksomhet, som har medvirket til landskapets utvikling. Et bredt spekter av rester og elementer fra tidligere tiders bruk av dalen er med og forklarer hvordan kulturlandskapet har utviklet seg under påvirkning av mennesker og husdyr. Prosessen kan synliggjøres gjennom at en del enkeltelementer settes i stand som eksempel på en bestemt tidsperiode, eller gjennom planmessig skjøtsel av utvalgte arealer.

Videre vil et delmål være å tilrettelegge muligheten for variert bruk av dalen til kunnskapsformidling. Ikke minst vil dette være kunnskap om landbrukets og kulturlandskapets gjensidige vilkår og utvikling. Av dette følger en varsom tilrettelegging for ferdsel, for å kunne lære og forstå gjennom å oppleve dette området."

"En forutsetning for et vellykket vern er at skogen og jorda blir drevet, og at landbruket i området er levedyktig."

Beskrivelse av planområdet. Dagens bruk. 5.4 Jord- og skogbruk.

"Hensynet til drikkevannet har i perioder truet jordbruket i Maridalen med avvikling og nedbygging. Kommunen nedla forbud mot husdyrhold på sine eiendommer i 1967. Etter 1970-tallet er anslagsvis 1000–1200 daa dyrket mark tilplantet med barskog. I 1970 vedtok formannskapet en rivingsplan for Maridalen, som innebar riving av ca. en tredel av kommunens 25 bebygde eiendommer, deriblant gårdsbrukene Store og Lille Brennenga, Stubberudgårdene, Låkeberget, Kirkebygårdene,Turter og hele Neskroken med plassene Brenners, Sittpå, Vestby, Vårnhus, Nordby og Bakken foruten Berntsberg og Sanderberget. Noe av dette utgjør kjernen i det kulturlandskap som i dag oppfattes som særlig verneverdig. Rivingsplanen utløste stor motstand både innenfor og utenfor dalen, og førte bl.a. til etablering av støtteforeningen Maridalens Venner. Først etter at flere gårdsbruk og bygninger var revet, ble store deler av planen skrinlagt."

6. Skjøtselsplan. 6.1 Jordbruk

"Kulturlandskapet fremstår som et uttrykk for samspillet mellom naturgrunnlaget og menneskers virksomhet gjennom tidene. Kulturlandskapet er dynamisk. Dersom bruken endres eller opphører, endres landskapet. Verneverdiene i Maridalen beror på at landskapet holdes i hevd gjennom bruk av jord og skog. Jordbruket er den viktigste former og bruker av landskapet og har bidratt til at kulturlandskapet i Maridalen fremstår som verneverdig. Det er nødvendig med fortsatt jordbruk for å oppfylle verneformålet. Verneforskriften tillater 'Vanlig jord-bruksdrift på eksisterende dyrkede arealer, herunder nødvendig grøfting.', jf. kap. V, pkt. 3."

6.3 Kulturminner

Om ferdselsveier, gårdsveier og gamle veifar
"Mange kulturminner som ikke er fredet, er verdifulle minner om menneskers liv og virke. Det gjelder bl.a. spor etter gårdsdrift, sagdrift og gamle veifar. Dette er kulturminner vi må forsøke å ta vare på og bringe videre til kommende generasjoner. Det er av betydning for verneverdiene i landskapet i Maridalen at kulturminnene ikke ødelegges, men ivaretas i den grad det er mulig. Jf. verneforskriftenes kap. IV, pkt. 1, hvor det er forbud mot: ' – fjerning eller inngrep i kulturminner som gamle hustufter, hageanlegg, rydningsrøyser, steingjerder, heste- og kjerreveier, stier m.m. ...'."

6.3.5 Kulturminner tilknyttet ferdsel

"Dette er oldtidsveier, gårdsveier, skogs- og seterveier, samt tidligere veier, gamle stier og tråkk, og spor etter ferdsel til vanns. Mange av dagens ferdselsårer følger de samme traseene som de forhistoriske. Av kjente veier kan nevnes Ankerveien og Greveveien. Ved jord- og skogbruksdrift og andre tiltak, må ikke gamle veifar skades eller fjernes. Jf. verneforskriften kap. IV, pkt. 1, og se vedlagt kart. Det er ønskelig at det gamle ferdselsnettet holdes mest mulig i hevd. Deler som er fjernet bør reetableres, mens andre deler bør opprustes til den standard de hadde da de var i bruk, jf. 6.5.9. og 7.2. Gårdsveier og gamle ferdselsveier som er i bruk kan vedlikeholdes som grusveier i 3 m bredde. Vedlikehold omfatter tiltak som rensking av gamle grøfter og stikkledninger, samt grusing. Veienes bæreevne kan økes for å tåle større belastninger, men bredde og trasé skal ikke endres. Ved grusing skal det benyttes naturgrus eller maskingrus, av materiale med liknende sammensetning som i Maridalen, jf. verneforskriften kap. V pkt 4. Andre gamle veifar kan settes i stand eller rustes opp etter tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Ved reetablering fjernes vekstjorda og nytt bærelag av grus påføres. Tidligere trasé følges og traseen må ligge i riktig høyde med sideterrenget. Veikanten og eventuelle gamle forbygninger etableres. Ved opprusting eller rekonstruksjon av bruer bør disse bygges i opprinnelig stil med trematerialer og natursteinsblokker. Jf. verneforskriften kap. VI pkt. 3. Nødvendig vedlikehold av gamle veifar som er i bruk, er eiers ansvar. Istandsetting og opprusting av gamle veifar, stier og bruer utføres i samråd med, eller mellom, forvaltningsmyndighet, antikvarisk myndighet og eier."

Det er ifølge grunnboka en veirett fra Sørbåten gård fra 1873.


Vedtak fra miljømyndighetene angående anleggelse av en nødvendig landbruksvei til Hagaløkka

Avgjørelse i klagesak – søknad om ny adkomstvei til eiendom innenfor Maridalen landskapsvernområde. Vedtak i Miljødirektoratet 08.01.2021

"Søknad om å bygge ny landbruksvei klasse 3 over eiendommen gnr./bnr. 69/11 i Oslo kommune ble sendt Regionkontor Landbruk 08.03.2020. Da eiendommen ligger innenfor Maridalen landskapsvernområde ble søknaden videresendt Fylkesmannen i Oslo og Viken for behandling etter verneforskriften.

Fylkesmannen avslo søknaden med den begrunnelse at verneforskriften ikke åpner for å gi tillatelse til tiltaket, og at vilkårene for å gi dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48 ikke er oppfylt."

"Miljødirektoratet opprettholder vedtaket fra Fylkesmannen i Oslo og Viken. Det gis ikke tillatelse til ny adkomstvei til eiendom innenfor Maridalen landskapsvernområde. Tiltaket er i strid med verneforskriften og vilkårene for å gi dispensasjon er ikke oppfylt. Klager gis ikke medhold."

Miljødirektoratets vurdering
"Formålet med vern av Maridalen landskapsvernområde er å bevare et egenartet natur- og kulturlandskap, med særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap, og med de biologiske, geologiske og kulturhistoriske elementer som bidrar til å gi området dets verdifulle karakter. Fylkesmannen i Oslo og Viken som forvaltningsmyndighet for landskapsvernområdet har vist til at etablering av en landbruksvei i området vil medføre betydelige terrenginngrep, og at dette ikke er forenlig med verken verneformålet eller verneverdiene.

Miljødirektoratet finner ikke grunnlag for å overprøve Fylkesmannens vurdering. Fylkesmannen viser til at det ikke er registrert spesielle naturverdier i den omsøkte traseen, men at tiltaket vil medføre et stort terrenginngrep over en strekning på ca. 300 meter. Miljødirektoratet er enig i at tiltaket vil påvirke verneverdiene og at det er i strid med verneformålet for landskapsvernområdet. Deler av den aktuelle strekningen er i dag en sti, og etablering av en vei vil innebærer en vesentlig endring av landskapet. Opparbeidelse av vei vil også kreve graving, drenering og oppfylling av masser som er forbudt etter vernebestemmelsene. Miljødirektoratet er også enig i Fylkesmannens vurdering av at en eventuell tillatelse til adkomstvei vil gi en uheldig presedens for andre verneområder med fritidsboliger.

Miljødirektoratet tar ikke klagen på avslag etter vernebestemmelsene for landskapsvernområdet til følge."

Brevet fra Miljødirektoratet finner man her: Avgjørelse i klagesak – søknad om ny adkomstvei til eiendom innenfor Maridalen landskapsvernområde.pdf

Fylkesmannen (Statsforvalteren) i Oslo og Viken

Fylkesmannen opprettholder sitt vedtak – klage på avslag på søknad om adkomstvei til eiendom gbnr 69/11 i Maridalen landskapsvernområde. 02.11.2020
"Klager anfører at eiendommen er underlagt driveplikt. Det vises til brev fra Regionkontor landbruk datert 27.09.2017: 'Påminnelse om driveplikt på dyrket mark – gnr 69 bnr 11 Hagaløkka – Oslo'. (Merk at stedsnavn Hagaløkka er benyttet og stemmer med kartet, men eiendommens egentlige navn er Hagastua). Klager mener dette er i tråd med verneforskriftens §§ 3 og 4, punkt 2. Klager mener derfor at dette er en helt nødvendig landbruksvei for å drive jorda som klager har fått pålegg om, og som er i tråd med verneforskriften.

Et pålegg om driveplikt er ikke hevet over verneforskriftens bestemmelser. Bygging av landbruksveien er i strid med verneforskriftens bestemmelser, jf. § 4 punkt 1. Fylkesmannen kan derfor ikke ta hensyn til at det er gitt pålegg om driveplikt. Avgjørende for Fylkesmannen er hvorvidt vilkårene for å gi dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48 er oppfylt. I denne saken har vi vurdert at det ikke er tilfelle."

"Fylkesmannen vurderer at tiltaket er for omfattende til å kunne godkjennes innenfor verneforskriftens bestemmelser, og har derfor kommet til en annen konklusjon enn Landbrukskontoret."

"Fylkesmannen vurderer at det er fullt mulig å utføre vedlikehold på bygningsmassen uten adkomstvei, og viser til at eiendommen Haugastua er registrert som en fritidseiendom."

"Selv om adkomstvei forenkler vedlikehold av byggene på eiendommen, og istandsetting av bygningsmassen i seg selv er i samsvar med føringene i verneformålet, er ikke dette tilstrekkelig for å gi tillatelse til å utføre et såpass omfattende inngrep i et landskapsvernområde. Etter naturmangfoldloven § 48 skal Fylkesmannen, i tillegg til å vurdere verneformålet, vurdere om tiltaket vil «føre til nevneverdig virkninger for verneverdiene». Det er riktig at tiltaket ikke medfører inngrep i registrerte naturverdier. Det er imidlertid verneverdiene som er avgjørende for denne vurderingen, og ikke andre registrerte naturverdier. Som det fremgår av vår begrunnelse har vi lagt vekt på den samlede belastningen for verneverdiene, og vurdert at bygging av landbruksveien vil medføre betydelige terrenginngrep, som ikke er forenelig med verken verneverdiene eller verneformålet."

Brevet av 02.11.2020 fra Fylkesmannen i Oslo og Viken finner man her: Fylkesmannen opprettholder sitt vedtak – klage på avslag på søknad om ny adkomstvei til eiendom gbnr 69 11 - Maridalen landskapsvernområde.pdf

Første vedtak  av 03.09.2020 fra Fylkesmannen i Oslo og Viken finner man her: Fylkesmannens vedtak – avslag på søknad om dispensasjon for landbruksvei – Maridalen Landskapsvernområde – gnr 69 bnr 11 – Hagastua – Oslo.pdf

Bymiljøetaten i Oslo

"Vedr. ny adkomstvei over kommunens eiendom, Sørbråten 69/9, fram til eiendommen 'Hagastua' 69/11 (69/212).
Bymiljøetaten viser til din e-post der du informerer om at du vil ta i bruk til veirett beskrevet i skjøte av 6/6 og 5/12 1873."

Bymiljøetaten mener at veien vil bli et betydelig naturinngrep.
Bymiljøetaten mener at bygging av en vei vil være negativt for friluftslivsbruken av området. Bymiljøetaten registrer at det er to eldre bolighus på eiendommen. Veien vil få funksjon som vei for fastboende og veien (i hvert fall på noe sikt) vil måtte bygges for all kjøring som er knyttet til boliger (personbiler, vareleveranser, septiktømming mm). Nytteverdien som boligvei vil være langt større enn landbruksnytten av veien. Bymiljøetaten mener derfor at veien ikke kan bygges etter reglene for jordbruksvei, men må omsøkes etter plan- og bygningsloven, og vurderes etter markalovens bestemmelser."

Brevet fra Bymiljøetaten fra 20.03.2020 kan leses her: Bymiljøetaten Hagastua vei.pdf

Byantikvarens uttalelse

"Nyere tids kulturminner
Den planlagte landbruksveien er tenkt fra Sørbråten til Hagastua. Hagastua var tidligere en husmannsplass under Sørbråten gård. I forbindelse med at Oslo kommune kjøpte Sørbråten i 1918 beholdt tidligere eier Hagastua og den er fortsatt i privat eie. Første del av veien følger eksisterende skogsbilvei, mens siste del inn til Hagastua er sti. Det er ingen konflikter med nyere tids kulturminner langs den foreslåtte traseen. Men vi vil vurdere å føre opp Hagastua med kulturlandskap og bygninger på Byantikvarens gule liste som bevaringsverdig. Plassen er dessverre preget av forfall, men har en interessant bygningsmasse i et åpent jordbrukslandskap."

"Konklusjon
Byantikvaren vil vurdere å føre opp Hagastua med kulturlandskap og bygninger på Byantikvarens gule liste som bevaringsverdig. Vi vurderer også at det er nødvendig med en arkeologisk registrering av områdene som blir berørt av tiltaket, jf lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr 50 (kml.) § 9 — undersøkelsesplikten, før det kan gis en endelig uttalelse i saken."

Brevet fra Byantikvaren av 20.05.2020 kan leses her: HAGASTUA – LANDBRUKSVEI – Byantikvarens uttalelse.pdf


Formålet med vern av Maridalen landskapsvernområde

III 3 i Forskrift om vern av Maridalen lanskapsvernområde: "Formålet med vernet er å bevare det vakre og egenartede natur- og kulturlandskapet i Maridalen som en helhet, med særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap, og med de biologiske, geologiske og kulturhistoriske elementer som bidrar til å gi området dets verdifulle karakter."

For at diskusjonen skal være fruktbar, må formålet med vernet være et helt sentralt begrep. Alt formelt statlig vern av norsk natur (og kulturminner/-miljø) må ha et klart formål. Dette formålet vil styre prinsippene for hvordan vi skal forvalte verneområdene. Formålet vil variere avhengig av hva vi ønsker å ta vare på og hva vi på sikt vil oppnå med vernet.

Vi pleier grovt sett å skille mellom to ulike hovedformål (som i noen tilfeller kan kombineres):

  1. Forvaltning av natur i naturtilstand
  2. Forvaltning av kulturbetinget (hevdpåvirka) natur, der forvaltningsmotivet er en bestemt kulturtilstand, f.eks. ei historisk slåttemyr, eller et helhetlig kulturhistorisk landskap som Maridalen

Forvaltning av biologisk (og kulturelt mangfold) forutsetter derfor ikke bare forvaltning av såkalt uberørt natur, men også forvaltning av kulturpåvirka natur (og kulturminner/-miljø), samt kunnskaper om hvordan vi skal forvalte disse to typene av natur.

Maridalen og Mellomkollen har ulik type vern

Det er åpenbart at formålet med vern av Maridalens historiske jord- og skogbrukslandskap – inklusive spor etter forhistorisk produksjon, jernproduksjon, sagbruk, fløting og moderne industri – er et annet enn formålet med vern av gammelskogen i Mellomkollen naturreservat nord for dalen. I Maridalen er det formålstjenlig med et "aktivt" vern, fordi vi gjennom en målretta kultivering vil fremme ei levende og livskraftig bygd der folk også skal leve og bo.

I Mellomkollen, derimot, er det formålstjenlig med et "passivt" vern der naturen skal få utvikle seg fritt, uten noen form for menneskelig påvirkning.

Den viktigste forutsetningen for at vern av Maridalen skal lykkes, er at bygda får utvikle seg i samsvar med verneformålet. Da blir tiltak mot gjengroingen av de historiske kulturmarkene en viktig oppgave. Likedan bevaring og videreutvikling av bygningsmassen og det å fremme og tilrettelegge for friluftslivet.

  application/pdfAvvisningsvedtak - Søknad om landbruksvei - gnr 69 bnr 11 - Hagastua - Oslo.pdf
application/pdfKlage på Fylkesmannens vedtak av 030920 - søknad om ny adkomstvei - gnr 69 bnr 11 - Hagenstua - Maridalen landskapsvernområde.pdf
application/pdfSøknad om dispensasjon for landbruksvei - Maridalen Landskapsvernområde - gnr 69 bnr 11 - Oslo - Hagastua - Saksfremstilling.pdf
application/pdfSøknad om landbruksvei - gnr 69 bnr 11 - Hagastua - Oslo.pdf
application/pdfPåminnelse om driveplikt på dyrket mark – gnr 69 bnr 11 Hagaløkka – Oslo.pdf
application/pdfSituasjonsbilder og kartskisse av veitraseen.pdf
application/pdfHAGASTUA – LANDBRUKSVEI – Byantikvarens uttalelse.pdf
application/pdfAkershus og Oslo Jordskfiterett Rettsbok av 2015.08.14.pdf
application/pdfBorgarting Lagmannsrett av 2014.11.03.pdf
application/pdfKlage til Sivilombudsmannen 2021.02.07.pdf

dot


dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349