Låkeberget kafé

Av Helge Haakenstad, fra årsskrift Maridalens Venner 2008.

Låkeberget kafé som mange eldre oslofolk minnes, ble bygd i begynnelsen av 1880-årene, men første etasje skal visstnok ha vært eldre. Kafeen ble drevet til ca. 1962, og bygningene ble revet våren 1971. I 1. etasje var det to stuer, kjøkken og soverom. Folk ble servert her i 1. etasje og utenfor, hvor det var en fin, innebygd glassveranda i to etasjer og en uteplass med fine bord og benker. På Låkeberget kafé var det ofte mye folk. Kafeen hadde ølrett, og de som var på tur, slo seg ned der, kjøpte sine forfriskninger og bakervarer og betraktet den fine utsikten.

Kafeen ble drevet av Paul, Jossa og Ingeborg. Paul, eller "Plomma", som han ble kalt, var en original. Han var stor og sterk, glad i øl og dram, og han kjørte rundt i en Buick personbil. Når bjølsengjengen bråket på kafeen, så hev han dem ut. Han var også baker og konditor og drev butikken sin i Brugata på Grønland.

Søndre Låkeberget ble skilt ut fra Brennenga i 1835. Gamlestua lå i skogkanten litt syd for kafeen. Gamlestua ble i sin tid satt opp av smeden Anders Jensen, og ennå bærer en del av innmarka på Store Brennenga navnet Smedløkka. Gamlestua ble revet omkring 1968. I skogkanten bak kafeen var det en låvebygning. Der hadde Paul griser og høns.

Tillegg fra Jahn Børe Jahnsen, fra "Kom til den fagre Maridal", 1972.

Det var forøvrig denne rivningen som ble den direkte foranledningen til at foreningen "Maridalens Venner" ble stiftet og som med hell bekjemper kommunens videre raseringsplaner i dalen.