Kommentarer til "Representantforslag om en mer helhetlig og langsiktig forvaltning av myr i Norge"

Saken ligger her:

https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2014-2015/dok8-201415-078/?lvl=0

Saksgangen er her:

https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=62333

Innstillingen ligger her:

https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2014-2015/inns-201415-304/

Referat fra stortingsdebatten ligger her:

https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2014-2015/150602/ (Sak nr. 2 [10:59:48])

Se video del 1: 1.05.55

Historisk anvendelse, klassifisering og vern av myrene i Norge

Myrene i Norge har vært brukt av bøndene og andre i hundrevis av år, og kjennskapet til myrenes ulike egenskaper har medført en form for klassifisering. Den første vi kjenner til som publiserte et klassifiseringssystem for myr i Norge var Peter Christen Asbjørnsen i 1856 og 1868. Han klassifiserte ut fra egenskaper for dyrking, og skilte ut hovedtyper som Jord/muldmyr og Græsmyr. Han beskriver i detalj hvordan ulike myrtyper kan brukes (brenntorv, dyrking m.m.), og hvordan grøfter bør legges. Asbjørnsens myrsystem ble fulgt opp og endret, som av Aasulv Løddesøl i 1948, med boka "Myrene i næringslivets tjeneste". I dag er ennå en stor del av grasmyrene en viktig ressurs gjennom utmarksbeite.

Det norske myrselskap

Det norske myrselskap ble stiftet 11. desember 1902, og hadde som formål "tilgodegjørelse av landets myrer". I avisene kunne man lese at det hadde gått ut opprop fra noen av landets ledende menn til dannelse av et selskap for "nyttiggjørelse av landets myrer". Det var et initiativ for innovasjon og næringsutvikling basert på landets naturressurser.

På begynnelsen av 1900-tallet opplevde Norge en periode med dårlige arbeidsvilkår og lave lønninger. Det var økonomiske kriser i jordbruket, og industrien i Norge var dårlig utbygd og kunne ikke ta imot den økende befolkningsveksten. Myrene var en ressurs, både til oppdyrking og til bruk til tekniske formål. Arbeidsoppgavene i Det norske myrselskap endret seg gjennom de ulike epokene. De første 30 årene var det produksjon av brenntorv og torvstrø, samt myrdyrking, som fikk mest oppmerksomhet. Senere dreide arbeidet seg mer om jordvern og registrering av landskapstyper, og i perioden 1952–76 var det stor aktivitet omkring fôrproduksjon og fellesbeite.

Ny Jord

I 1908 ble det, etter et initiativ i Kristiania Kjøbmandsforening, stiftet et Selskap for landets indre kolonisasjon og emigrasjonens innskrenkning. Formålet var å gi ungdom muligheter for næringsvirksomhet og arbeid her i landet for dermed å redusere utvandringen til Amerika.

"Det må skjære enhver fedrelandsvenn i hjertet å se uke etter uke skib fullastet av arbeidssterk og frisk ungdom forlate landet. – Alle disse skarer av ungdom har vårt fattige land vernet om, fødd og klædt, gitt undervisning og opdragelse. Når de så er kommet op i den alder, at landet venter produktivt arbeide av dem, forlater de oss. Det er for å drøfte midler til å motarbeide denne overhåndtagende emigrasjon, at dette møte er sammenkalt." J.Fr. Klingenberg.

Selskapet ble i 1915 omdøpt til Ny Jord og dets viktigste oppgave ble etter hvert å fremme bureising på udyrket jord ved å kjøpe dyrkingsfelt, og på særlige vilkår gi økonomisk tilskudd til bureisere. Fram til midten av 1930-tallet hadde selskapet formidlet statstilskudd til mer enn 10 000 bureisingsbruk, og det var dyrket over 180 000 dekar jord.

Det norske jord- og myrselskap

I 1972 ble de to selskapene slått sammen til Det norske jord- og myrselskap. Selskapet videreførte arbeidet for utbygging og rasjonalisering av jordbruket gjennom nydyrking og bureising.

Det norske jord- og myrselskap gikk i 1989 inn i Jordforsk, og som i 2006 ble en del av Bioforsk. Fra 1. juli 2015 går Bioforsk inn i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), som en fusjon av Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Norsk institutt for skog og landskap.

Landsplanen for myrreservater

Statens naturvernråd gikk i 1966 inn for å få utarbeidet en landsplan for myrreservater i Norge. I den forbindelse skisserte formannen i rådet, professor Olav Gjærevoll, en målsetting for landsplanen: "Myrene utgjør overalt en viktig del av det norske landskap. Myrvegetasjonens sammensetning varierer atskillig alt etter høyde over havet, geografisk beliggenhet og geologisk underlag. En landsplan for myrreservater må derfor ta sikte på å fange inn så mange myrtyper som mulig over det hele land."

Arbeidet med verneplan for myr startet i 1969, og i Sør-Norge var det Vitenskapsmuseet i Trondheim, ved professor Asbjørn Moen, som hadde det faglige ansvaret for de fylkesvise reservatplanene. Verneplanprosessen i fylkene har pågått i 40 år, og kun Finnmark gjenstår.

De viktigste vernekriteriene har vært representativitet og interessante/spesielle økosystemer, der målsettingen har vært å ta vare på et utvalg av myrtyper langs variasjonsbreddene fra sør til nord i landet, fra øst mot vest og ulik høyde over havet.

Verneplanen for myr var antageligvis den best gjennomførte og mest helhetlige av alle tematiske verneplaner for ulike naturtyper i Norge, og ble gjennomført helt etter vitenskapelige prinsipper.

Vern etter naturmangfoldloven skal være strengt, og ha et klart formål. Dette skal være et faglig basert vern – bygd på vitenskapelige prinsipper – og styrt etter strenge kriterier og prioriteringer. Å opprette verneområder er i prinsippet å ta arealer ut av produksjon og disse områdene må derfor være juvelene i norsk natur.

I forbindelse med vernevedtaket er det helt avgjørende at det blir tatt stilling til, gjennom en forvaltningsplan, bestemt av formålet med vernet, om det er behov for nødvendig restaurering av verneområdet og årlig løpende skjøtsel. Dessuten er det viktig å informere om vernekvalitetene og gjennomføre forskning for å dokumentere vernearbeidet. Derfor skal vi ikke verne mer enn vi klarer å ta hånd om.

Kommentarer til forslaget og innstillingen

1. Behov for en ny verneplan for myr

"Forslagsstillerne mener det er vernet for lite myr i Norge, og mange av registreringene som ligger til grunn for myrvernet, er 30–40 år gamle. Det er behov for en ny verneplan med oppdatert kunnskapsgrunnlag for å sikre at et representativt utvalg og et tilfredsstillende omfang av myrer vernes, især de mest truede myrtypene."

Som nevnt ovenfor, så var verneplanen for myr antageligvis den best gjennomførte og mest helhetlige av alle tematiske verneplaner for ulike naturtyper i Norge, og ble gjennomført helt etter vitenskapelige prinsipper. Selvfølgelig kan det være behov for noen suppleringer, særlig gjelder dette lavlands-rikmyrer, men det er langt viktigere å prioritere andre naturtyper som ikke har blitt vernet på tilsvarende måte.

Riksrevisjonen kom i 2006 med rapporten Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med kartlegging og overvåking av biologisk mangfold og forvaltning av verneområder. Der skriver de: "Etableringen av et kunnskapsbasert forvaltningssystem og en styrket forvaltning og skjøtsel av verneområdene var to viktige tiltak som ble lansert i St.meld. nr. 42 (2000–2001), en melding som skulle være et politisk verktøy for å følge opp forpliktelsene i FN-konvensjonen om biologisk mangfold. Stortinget har ved flere anledninger gitt uttrykk for at Norge skal være et foregangsland i miljøpolitikken. Riksrevisjonen kan ikke se at denne ambisjonen er oppnådd for myndighetenes arbeid på de to reviderte områdene."

Denne konklusjonen er like aktuell i dag. Det er derfor mer formålstjenlig å gjennomføre de påpekninger Riksrevisjonens rapport viste til, enn å starte en ny verneplan for myr.

Dette kan illustreres med Aurstadmåsan, nevnt i forslaget. Aurstadmåsan er et naturreservat som ble opprettet så tidlig som i 1981. I Asbjørns Moens rapport fra 1976 står det følgende: "Det nordlige element av Aurstadmosan og det nordlige av Grenimosan synes i dag å representere de fineste gjenværende konsentriske høgmyrer i Norge. Aurstadmosan er noe påvirka av nevnte grøft, men til tross for dette å være mest verneverdig. Dette pga. den fine utforming."

Restaureringen av denne myra starter først i 2015, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD), som ønsker "restaurering av myr slik at det både blir et godt klimatiltak og gir bedring i økologisk status for lokalitetene som restaureres".

2. Dyrket myr med tykt torvlag, som fortsatt kan dyrkes i lang tid fremover, bør vurderes restaurert tilbake til myr når jorda har behov for ny grøfting

"Komiteen viser til at vedlikeholdsgrøfting av eksisterende dyrkingsarealer med fuktig mineraljord er positivt fordi det gir økte avlinger og redusert produksjon av lystgass.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener videre at dyrket myr med tykt torvlag, som fortsatt kan dyrkes i lang tid fremover, bør vurderes restaurert tilbake til myr når jorda har behov for ny grøfting.

Flertallet viser til at det er vedtatt at Norge skal kutte 40 pst. av klimagassutslippene innen 2030. I en situasjon der vi snur hver stein for å redusere klimagassutslipp, mener flertallet vi må avvikle praksis som øker utslippene fra så langsiktige karbonlagre som myr er. Flertallet mener utslipp fra myr i sin helhet må inkluderes i norske klimaregnskap."

Dette forslaget ville fått dramatiske konsekvenser om det hadde blitt vedtatt. Hvem kan tro at det er mulig å restaurere ei myr, som har vært fulldyrket, tilbake til et fungerende myrøkosystem?

Myr defineres som et landområde med torv og vegetasjon av fuktighetskrevende og/eller fuktighetstolererende planter som gjennom ufullstendig nedbrytning danner og akkumulerer ny torv.

Man kan alltid diskutere om det var riktig å gjøre om alle disse myrområdene til fulldyrka mark i sin tid, og flere av de mest verneverdige og representative myrtypene ble tapt på 1970-tallet. Men når myrområdene er omgjort til fulldyrka mark, er det for seint.

Frostadheia på Smøla er et bureisersamfunn med 36 bureisingsbruk anlagt i tidsrommet 1930 til 1983. Der ligger 42 % av den fulldyrka jorda i Smøla kommune (på Nordmøre). Den spesielle næringsfattige smølamyra gjorde at det oppsto store problemer under dyrkingsarbeidet fra 1935 og utover. Problemene gjaldt særlig næringsmangel og gjødsling, men også dyrkingsteknikk. Selskapet Ny Jord etablerte derfor forsøksgarden Moldstad i 1937. På Moldstad ble det gjort epokegjørende oppdagelser fra ca. 1940 og utover. Uten disse oppdagelsene kunne det ikke blitt bureising på Frostadheia. Forsøksgarden har vært et kunnskapssenter og et samlingssted for bureisersamfunnet på Frostadheia. Jordbruk og fiske er viktige næringer på Smøla. Store myrområder er dyrket opp de siste 50 år, og nå drives det melkeproduksjon og grønnsakdyrking, særlig gulrotproduksjon, der det tidligere var myr.

Dette arbeidet ble hedret med å stifte Norsk Myrmuseum på Smøla i 1995, med ordfører Iver Nordseth fra Venstre i spissen.

3. Bruk av myr til skogbruksformål

Forskrift om bærekraftig skogbruk ble vedtatt i 2006, der nygrøfting av myr og sumpskog med sikte på skogproduksjon ble forbudt.

Arbeid i forbindelse med den norske myrreservatplanen, utarbeidet ved NTNU Vitenskapsmuseet Kulturminner knyttet til brenntorvproduksjon i Ørland kommune Utstyr til brenntorvproduksjon, i samlingen til Yrjar Heimbygdslag Rosentorv Nationen 20150608.pdf Bioforsk: Bioforsk: Torv til strø Effektiv torvstrø mot oljesøl Endret kosthold gir bedre klima