Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Kulturlandskap >  Kom til den fagre Maridalen

Kom til den fagre Maridalen

Ved nordenden av Maridalsvatnet ligger ei kirke i ruiner, Margaretakirka. Margareta ga navn til både kirka, dalen og vatnet.

Kirkeruinene. Foto: Helge Viken
Ruinene etter Margaretakirka i Maridalen. Bak skimter vi Nedre Kirkeby. Foto: Helge Viken

Margaretakirka er trolig oppført rundt 1250, viet til den hellige Margareta av Antiokia. Sjøl om martyren Margareta nektet å inngå ekteskap, regnes hun som gifte kvinners skytshelgen. Margareta ga navn til både kirka, dalen og vatnet.

Etter reformasjonen i 1536 ble bruken av kirka minimal; det begrenset seg til tredjedag jul, påske og pinse. Siste gudstjeneste skal ha funnet sted tredje pinsedag 1643.

Olsok i Maridalen 2005. Foto: Tor Øystein Olsen
Olsok i Maridalen 2005. Hele landskapet blir brukt som scene og kuliss. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen på Maridalens Venners årsmøte 2018: "kirkeruinene i en katedral av et landskap". Foto: Tor Øystein Olsen

I 1930 ble ruinen av kirka tatt i bruk til olsokgudstjeneste, 900 år etter Olav den helliges død. Siden har olsok i Maridalen vært en tradisjon, og i knapt to tiår rundt årtusenskiftet kom hundrevis av mennesker for å oppleve folkedans, gudstjeneste og konsert i Kirkeruinene. I 1993 ble tradisjonen med pinsegudstjeneste tatt opp igjen, 350 år etter siste gudstjeneste i kirka.

Maridalsspillet 2005. Foto: Tor Øystein Olsen
Fra Maridalsspillet 2005. Ruinen, med landskapet rundt, gir en monumental ramme for friluftsteateret. Foto: Tor Øystein Olsen

Maridalsspillet ble oppført for første gang i Margaretakirkens ruiner i 1974, og ruinen, med landskapet rundt, gir en monumental ramme for friluftsteateret.

Området rundt Kirkeruinen står i en særstilling. Rett bak ruinen ligger den tidligere prestegården Øvre Kirkeby gård, som siden 1999 har huset Maridalen Bygdetun, med historiske utstillinger fra Maridalen, arrangementer og aktiviteter for alle aldre. En natur- og kultursti ble i 2002 åpnet av Maridalen skole. Den går i Hammeren- og Kirkebyområdet, med nyrestaurerte, fargerike og artsrike slåtteenger (blomsterenger).

Kulturminnevandring i Kirkebyområdet. Foto: Dagfinn Kristoffersen
Kulturminnevandring i Kirkebyområdet. Foto: Dagfinn Kristoffersen

Kunstnere: Kom til den fagre Maridal

Maridalen av Edvard Munch
"Maridalen" av Edvard Munch.

Dalen og ruinene tiltrakk seg kunstnere som Wergeland, J. C. Dahl og Edvard Munch i forrige århundre. "Når verden går meg i mot, og det unnlater den sjelden å gjøre når det gis noen leilighet til det, har jeg stedse funnet meg vel ved å ta en friluftsvandring som demper for min smule bekymring og uro." Denne uro drev eventyrfortelleren Asbjørnsen langs Akerselva til oset ved Maridalsvatnet. Herfra åpner utsynet seg mot en vennlig dal med avrundede former og gyldne åkrer, kranset av skogkledde åser. Plutselig er vi på landet. Nesten midt i Oslo er vi kommet til Wergelands fagre Maridal.

Fra 70-åras rivningsplan, via 90-åras verneplan, til dagens handlingsplan mot gjengroingen!

Mens effektiv jordbruk har fjernet åkerholmer, bekkefar, grøfter og steinrøyser, er landskapet i Maridalen fortsatt en mosaikk, der åkerteigene veksler med åkerholmer og nes, og bekkene går åpne i dagen. Gårdene har røtter lenge før Kristi fødsel (naturnavn som Skar og Nes), og her er rester av gjengrodd slåtte- og beitemark, som kan gi grobunn for fargerike og artsrike blomsterenger, dersom det blir gjennomført planmessig skjøtsel i form av rydding av trær og busker og årlig slått eller beite.

Sittpå i Neskroken. Foto: Helge Viken
Sittpå i Neskroken, en husmannsplass under Nes gård. Foto: Helge Viken

Løvenga; Målfrid Voll
Løvenga mot Kirkeruinen. Tegning: Målfrid Voll

Det var behovet for å sikre hovedstaden forsyning av reint drikkevann som har bevart dalen mot inngrep og utbygging. Takket være drikkevatnet har Oslo innenfor sine grenser en hel dal der det gamle jord- og skogbrukslandskapet er bevart som en helhet. Men samtidig er drikkevannsrestriksjonene hovedårsaken til at kulturmark er både tilplantet og kraftig gjengrodd, og at gårder og hus ble revet på 60- og 70-tallet.

Opprettelsen av Maridalen landskapsvernområde høsten 2001, sikret at Maridalen vil unngå en uheldig nedbygging, og kan gi startskuddet for rydding av naturtyper og kulturmarkstyper som naturlig hører hjemme i dalen, samt bevare andre kulturspor som bygninger, ferdselsveier, rydningsrøyser, kullmiler, industriminner, fløtingsanlegg med mer, og samtidig sikre at Maridalen også i framtida vil være en livskraftig bygd i Oslo. Dalen har alle muligheter til å bli den kulturperlen den fortjener, dersom det blir gjennomført en bevisst og fornuftig forvaltning og restaurering av vernekvalitetene, slik at Maridalen forsvarer sin plass på Europarådets liste over verdifulle kulturlandskaper fra 1989.

Maridalens Venner har tatt ansvaret for å restaurere og årlig vedlikeholde de gamle gjengrodde slåtteengene langs middelalderkirkeveien mot Margarethakirka, fra vest mot øst, som et snitt gjennom dalen, fra Hammeren til Maridalen kirke. Her finner vi en fargerik bjørkelund, med mengder av rødlistearten solblom, ei løveng med nye og gamle styvingstrær ("kaller"), en bekkedal, en artsrik tørreng og en frodig strandeng.

Fra friskmarksenga med askekaller. Foto: Tor Øystein Olsen
Fra friskmarksenga med nyrestaurerte askekaller. Foto: Tor Øystein Olsen

Fra Kirkeruinen ser vi sør for Maridalsvatnet toppen av husene i hovedstaden. Vi er bare minutter fra byen, men i annen verden. Ingen hovedstad har maken.


dot


dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349