Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Media

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Kulturlandskap > Kulturminner > Oversikt >  Keisersteinen i Maridalen
Fra årsskrift Maridalens Venner 1977

Keisersteinen i Maridalen

Av Jahn Børe Jahnsen, fra årsskrift Maridalens Venner 1977.

I begynnelsen av juni 1890 opplevde Kristiania et celebert besøk. Hans majestet Wilhelm II, keiser av Tyskland og konge av Preussen var på offisielt besøk hos Oskar II, konge av Norge og Sverige. Et storstilt program var lagt opp for denne mektige hersker som var kommet på den tyske trone bare to år tidligere, 29 år gammel. Keiser Wilhelm likte svært godt pomp og prakt med militære uniformer og parader. Men han var også ofte en enkel mann som likte seg blant enkle mennesker. Kanskje det var derfor han senere i år etter år, sommer etter sommer, kom på besøk til Norge, – og særlig fjordene på Vestlandet.

Aftenposten og Morgenbladet skriver 3. juli 1890: «Keiseren og Kongen ledsaget af Prinserne Heinrich og Eugen reiste henimod 11-Tiden idag ud paa en Kjøretur til Maridalen. Efterat Udsigten fra St.Hanshaugen var taget i Øiesyn, fortsattes Turen over Gjedemyrsveien forbi de nye Lazaretter til Maridalen, Brekke og Grefsen Bad, der for Anledningen var smykket med Flagdekorationer.» Hjemturen gikk over Grünerløkka. I Maridalen besøkte de kongelige Store Brennenga gård, hvor de fra et utsiktstårn beundret den fagre dalen og Maridalsvannet. Hva de egentlig gjorde og sa i Maridalen har det ikke vært mulig å finne ut. På Universitetsbiblioteket har jeg bladd gjennom hovedstadsavisene, minneskrifter, biografier og i det hele tatt alt som finnes der om keiserens besøk i Kristiania i 1890. Det ovenfor nevnte avissitat er det eneste jeg fant. Derfor kan vi bare tenke oss til hva som har skjedd.

De kongelige har sikkert kommet med hester og flotte vogner, steget av midt på tunet på Store Brennenga, og vandret opp til utsiktstårnet på bergknausen bak stabburet. Kanskje har bonden på gården, Arne Thorstad, forklart dem hva de så derfra og kanskje har man hvilt sine keiserlige og kongelige ben før kursen ble satt mot byen. At den naturinteresserte keiseren har likt det han så, kan det vel neppe være tvil om.

Etter besøket fikk den kunstinteresserte Arne Thorstad reist en minnestein. Om han laget den selv vet vi ikke. På forsiden av steinen er hogget inn en keiserkrone, initialene W II, og datoen 3.7.90. Like bak minnesteinen står en steinbenk, hvor kanskje keiseren hvilte. Og like foran minnesteinen på knausen står ennå fire jernbolter i fjellet, og viser hvor utsiktstårnet en gang sto. Alt dette er et morsomt minne om Maridalens merkelige historie, og bør tas godt vare på.

Et merkelig apropos til dette besøket i Maridalen bør også nevnes, og vi går 24 år frem i tiden, til 1914. Da var det ikke lenger noen union mellom Norge og Sverige, Oskar II var forlengst død og på Norges trone satt den unge og populære kong Haakon VII. Forholdet mellom ham og keiser Wilhelm II (som forøvrig var dronning Mauds fetter) hadde aldri vært preget av hjertelighet, men mer av formalitet. Ute i Europa hadde den krigslystne keiseren vært medskyldig i et skjebnesvangert spill, og den første verdenskrig sto for døren. 1. august 1914 var kong Haakon sterkt bekymret for det som var i ferd med å skje ute i Europa. For å komme ut og bort fra de dystre begivenhetene foretok kongefamilien samme ettermiddag en biltur til Maridalsvannet og kom tilbake til Bygdø Kongsgård ved syvtiden om kvelden. Mon tro om kong Haakon visste at han var like i nærheten av en minnestein for den mann som kanskje hadde største delen av skylden for første verdenskrig? Senere samme kveld fikk nemlig kongen beskjed om at krigen var brutt ut.

Og keiseren, Wilhelm II, som også titulerte seg Imperator Rex, hvordan gikk det med ham? Jo, han måtte dra i landflyktighet i 1918, og døde som en ensom mann i en liten hollandsk landsby i 1941, 82 år gammel.


dot


dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349