maridalensvenner.no

Hjem > Vandringer > Dikt >  Kjærlighetsstien

Kjærlighetsstien

Av Helge Haakenstad

Hu Bodil var blid og livatt
med rødmende roser på kinn ...
Hu Kate var lys og fager
med flagrende hår i vind ...
    Dagen, den var ung og fin
    da vi gikk på Kjærlighetsti'n ...,
    og jeg var åtte som're ...

Hu Jorunn var fjern som skyen,
hu kunne je itte nå ...
Men a Astrid med smil om munnen,
hu kunne jeg kanskje få ...
    Sommer'n den var lang og varm,
    langs stien gikk vi arm i arm ...,
    og bjørka stille suste ...

Hu Reidun var mørk som dypet ...
spennende ..., mild og lur ...
Anne-Lise var mjuk som ei selje,
hu var min barndomsbrud ...
    Vi plukket hvitveis og bekkeblom
    langs skogens sti til kvelden kom ...,
    og Skarselva stille bruste ...

Hu Tove sang som ei lerke,
erfaren på livets sti ...
Hu Gerd var bjørka om våren,
men aldri ble hu mi ...
    Bekken rant under vaiende trær,
    hjertene banket, og vi var kjær ...,
    og våren, den var her ...

Ragnhild ..., hu var sagn og mystikk,
som skogens dunkle gjømmer ...
Vi gikk der på stien en maikveld,
ja ..., henne je aldri glømmer ...
    Det anget fra grønne lier ...,
    vi vandret kjærlighetens stier ...,
    og Susenfossen nynnet med ...

I bekkens stille loner
auren gikk sakte forbi ...
Under lauvskogens tette kroner
vi hadde all verdens tid ...
    Kjærlighet ..., det er så mangt ...
    de første spirer der vi fant ...
    i barndommens første som're ...

Når hvitveisen lyser og blommer,
stien jeg atter går ...
Jeg fylles av glede og lengsel,
selv om årene gråner mitt hår ...
    Kjærligheten ..., det er livets spell ...
    Ja, hvem skal en go'blunke tel ...
    på Kjærlighetstien en maikveld?

Helge Haakenstad, fra årsskrift Maridalens Venner 2001


dot