Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Media

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Kulturlandskap > Gårder > Oversikt >  Skar gård

Skar gård

Kilde: Jahn Børe Jahnsen, fra "Kom til den fagre Maridal", 1972.

 Skar
Skar gård Tegning: Tom Stensaker

Vi drar  nordover i Maridalen langs gamleveien og kommer til en av storgårdene i Maridalen, Skar gård. Egentlig burde vi kalle den Søndre Skar, for det eksisterer også et Nordre Skar. Det er det som vi nå kaller Skar leir. Nordre Skar ble i sin tid skilt ut fra hovedhølet og her ble det siden kruttverk og militærleir. Hovedbølet, Søndre Skar, er en av dalens eldste gårder. Her er blant annet gjort øksefunn fra steinalderen, så her har bodd folk allerede i forhistorisk tid. Det eneste vi med sikkerhet kan slå fast er at gården var bebygget før Svartedauen i 1350, fordi den etter dette tidspunkt er nevnt som «ødegård». Gårdsnavnet Skar er imidlertid et naturnavn, så her må ha vært fast bosetning lenge før 1350, trolig allerede før år 0.

Første gang Skar nevnes i skriftlige kilder er allerede i middelalderen. Biskop Eysteins Jordebok i år 1400 forteller at Oslo Bispestol eide 2 hæfsældesbol i Skar. Deretter nevnes gården igjen først i 1577, da den tilhørte Hovedøya Kloster, med en skyld på 6 lpd. t. Omkring 1640 økes skylden til 10 lpd. t. Landkommisær Johan Garmann erverver i 1648 6 lpd. i Skar fra Kronen, mens Christopher og Johan Didrikssønner (Tack) får kongelig skjøte på de resterende 4 lpd. i 1663. Men både disse to og Garmann selger allerede samme år sine deler i gården til borgermester i Christiania Nils Lauritssøn. Gården forblir deretter samlet, men i 1686 blir landskylden forhøyet til 14 lpd.

Vi kan følge eierrekken helt frem til våre dager, og eierne har yrker som etatsråd, assesor, garvermester, bokbinder, regimentskvartermester, kjøpmann og overrettssakfører. Det er nesten så vi stusser når vi ser at gården en kort stund i 1728 eies av oppsitteren selv, og det er til og med en dame: Gunhild Engelbretsdatter. I årene 1753—61 er Nordmarkens eiere Christian Ancher og Jens Hiort oppført som eiere av Skar.

Skar er idag en av de gårdene i dalen som er i privat eie. Den kom i nåværende families eie i 1909 og det er idag fjerde generasjon som driver gården. Til gården ligger en del skog og dessuten fiskerett til Øyungen, hvor Skarselva kommer fra.

Vi vet lite om husmannsplasser under Skar i eldre tid. I lensmann Knophs husmannsregister av 1771 er oppført under «Schar» to plasser: Kramla (noen ganger kalt Klamra) og Nyestuen. Nyestuen er ukjent i dalen i dag. I 1865 nevnes Kramla (noen ganger kalt Klamra) og Steinbråten. I senere tid er flere eiendommer skilt ut fra Skar.

Først skal vi imidlertid se på bygningene på gården og det er spesielt de to hovedbygningene og stabburet som tiltrekker oppmerksomheten. Den eldste hovedbygning er fra 1700-årene, det er den som avgrenser tunet mot sør. Denne bygning ble i 1827 brannforsikret av grev Wedel Jarlsberg, til tross for at gården ifølge andre opptegnelser da ble eiet av kjøpmann Andreas Ell. Dette problem skal vi imidlertid la ligge.

Bygningen har ikke blitt særlig forandret siden den tid. Innvendig var den da innredet til to leiligheter. Den nåværende store østre stue var dengang delt på langs i kjøkken og stue. I midten er det en smal stue tvers gjennom bygningen, mens den store vestre stue nå er delt på langs til kjøkken og stue, liksom det før var i øst. Det er synlige bjelker i alle rom og bevarte 1700-tallets hengsler. Utvendig har huset åpen svalgang mot tunet, med avlukker i begge ender.

Stabburet må minst være like gammelt som «gamlestua». Enkelte har faktisk ment at begge disse bygningene går helt tilbake til 1600-tallet, men det er ikke fastslått med sikkerhet. Stabburet er kanskje den eldste bevarte stolpebod i Aker i dag. Den har åpen svalgang med oppgang til loftet. Underetasjen er delt i to rom. Både utvendig og innvendig er stabburet upanelt. Nettopp dette gjør at laftehodene kommer godt frem, og en stor tømmerbygning av dette slaget er ganske enestående så nær hovedstaden. Den er derfor vel verdt både å bevare og å ta i øyesyn.

Den nåværende og yngre hovedbygning er fra empiren. Den er altså bygget etter branntaksten i 1827. Muligens er bygningen oppført etter at Anders Næss kjøpte Skar i 1833. Han overlot snart gården til sønnen Lorentz, som visstnok selv drev den. Bygningen er bred og rommelig med tre gjennomgående tverrvegger. Den søndre del er delt i fire like rom. Et av disse rommene var legekontor for Maridalens lege. Sigrid Brodin var velkjent som lege ikke bare i Maridalen, men også i store deler av Maridalen. Nord for dette ligger det gamle kjøkkenet med en stor grue. Dette «kjøkkenet» var legens venteværelse og maken til venteværelse fantes vel knapt i hele Norges land. Både gruen og den øvrige gamle innredningen gir rommet en enestående atmosfære. Det er liksom et pust fra de gode, gamle dager. Nord for disse fire rommene kommer entre og trapperom, og helt i nord to store rom. Det utvendige panelet med vindusinnramminger er meget velpleiet.

Låven og fjøset er av forholdsvis ny dato, likeledes den øvrige bebyggelse. En ny villa er bygget sør for tunet.

Tillegg av Helge Haakenstad, fra årsskrift Maridalens Venner 2008.

Anders Olsen fra Nes gård eide og drev gården fra 1833 til 1878. I denne perioden ble det bygd kruttverk og sagbruk på eiendommen. Datteren, Anne Skar, donerte 2000 kr til bygging av Maridalen bedehus som i dag er Maridalen kirke. Hennes svigersønn, Harald Lilloe, drev gården fram til 1898.

Skar gård kom i nåværende families eie i 1909, da Nils Brodin kjøpte gården etter å ha forpaktet den i 10 år. Sønnen Ivar overtok i 1925. Han var gift med Sigrid Husebye som var praktiserende lege i Maridalen og Nordmarka. På slutten av 1950-tallet overtok sønnene Ivar jr. og Tore driften av gården. I 1974 ble melkeproduksjonen lagt ned som den siste i Maridalen. I dag er det fjerde generasjon som eier og driver gården. Det er Tore og Erik Brodin, og i dag driver de med kornproduksjon.

Den eldste hovedbygningen på gården er fra 1700-tallet. Den avgrenser tunet mot syd og er bygget som en klassisk stue med langkammers, sovekammers og kjøkken. Stabburet på gården regnes som det eldste i Aker. Den yngre hovedbygningen opp mot veien er fra empiretiden, og det gamle kjøkkenet med grue var legens venteværelse.


dot


 

 

Oversikt over arrangementer:

:
Maridalsspillet
Maridalsspillet 2007. Foto: Dag Ødegård
dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349