Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Media

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Kulturlandskap > Gårder > Oversikt >  Ødegården

Ødegården

Kilde: Jahn Børe Jahnsen, fra "Kom til den fagre Maridal", 1972.

Ødegården
Ødegården Tegning: Tom Stensaker

Sydøst for Maridalen kapell (kirke) ligger Ødegården (Øgården). Gården het opprinnelig Tømte, men dette navnet synes å ha gått ut av bruk i dalen i dag. Muligens har dette forbindelse med at man har villet unngå forveksling med plassen Tømte bak Mellomkollen nord for Maridalen. Da må navneforandringen ha skjedd i løpet av de siste hundre år, ikke som en plutselig forandring, men som en overgang til det nye navn.

Mye tyder imidlertid på at grunnene til navneforandringen ligger mye lenger tilbake, og i så fall kan det som har skjedd med gårdsnavnet, fortelle oss mye om gårdens historie.

Gården er en av de aller eldste i dalen. Navnet Tømte er avledet av tuþtir som betyr tomtene eller tuftene. Det tyder på at gården ble reist på et sted hvor det var merker etter en tidligere boplass. Når vi så vet at gården eksisterte under navnet Tømte allerede før Svartedauen i 1350, skjønner vi at gården har en anselig alder. Tømte kan altså ha vært ryddet, forlatt og ryddet igjen allerede før 1350. I likhet med nesten samtlige av gårdene i dalen, blir Tømte lagt øde av Svartedauen, og da den så gjenoppstår, er det nettopp som en ødegård.

Gården nevnes i skriftlige kilder allerede i biskop Eysteins Jordebok i år 1400. Da eier Hægs prebende ved Domkapitlet i Oslo 5 Ørtugsbol i Tømte. Så forsvinner Tømte som selvstendig gård i kildene helt til begynnelsen av 1700-tallet. Da sies den å være benefisert Akers prestebol og skylden var 1½ lpd. t.

Dette forsvinningsnummer i kildene kan tyde på at gården har ligget øde i lengre tid enn de andre gårdene i dalen, og det er ikke usannsynlig at det var i denne tiden at betegnelsen ødegård gikk over til å bli gårdsnavnet Ødegården. Vi har mange tilsvarende eksempler på dette fra andre kanter av landet.

Det bør også nevnes at det hverken i matrikkelen av 1723 eller i lensmann Knophs husmannsregister av 1771 er oppført noen husmannsplasser under Tømte. Derimot er det i 1771 under nabogården Nes ført opp en husmannsplass med navn Ødegaarden. Dette kan ikke være tilfeldig. Jeg vil våge å komme med følgende hypotese: Lensmann Knoph har neppe vært lokalkjent i Maridalen og har derfor ikke vært klar over at gården Tømte og husmannsplassen Ødegaarden er et og samme sted. Siden gården har ligget øde så lenge og først nå dukker opp igjen i de skriftlige kilder, er den neppe av noen særlig størrelse på dette tidspunkt. Derfor er det ikke usannsynlig at gården en tid ble drevet som en husmannsplass under nabogården Nes, som forøvrig ikke ligger mer enn ca. 400 meter unna.

Først i 1833 kommer gården på private hender. Da blir den kjøpt av Henrik Olssøn Lilloe. Etter hans død overtar en av arvingene, Christian Andreas Lilloe, gården i 1870 og eier den inntil den blir solgt til Oslo (Christiania) kommune i 1908. Kommunen har siden eid gården og drevet den med forpaktere. Den nåværende forpakterfamilie heter Brodin, og samme familie eier og driver Skar gård lenger nord i dalen.

Navnet Ødegården eller Øgården synes først å ha blitt ordentlig innarbeidet i løpet av de siste hundre år, og i dag er navnet Tømte på denne gården fullstendig ukjent for mange av dalens befolkning. Allerede på topografiske kart fra 1887 er navnet Ødegården brukt. De husene som står på gården i dag, er alle av forholdsvis ny dato. Den eneste bygningen av noen bygningshistorisk interesse ble dessverre revet for endel år siden. Det var drengestua, som i de senere år ble brukt som sveiserbolig. Den lå i bratt terreng, så den hadde svært høy grunnmur på vestre langside. Den var visstnok firlaftet, men med den vanlige grunnplan; stue, kammers og kjøkken. Der var bare vinduer i gavlene, og vestre langside hadde en innelukket svalgang.


dot


 

 

Oversikt over arrangementer:

:
Maridalsspillet
Maridalsspillet 2007. Foto: Dag Ødegård
dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349