Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
         
Markafolk
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Media

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Kulturlandskap > Kulturhistorie > Historier fra Maridalen >  "Hva heter du da, gutten min?"

"Hva heter du da, gutten min?"

Da læreren bestemte at ungene til Andersen skulle hete Løvlie.

Av Dag Løkke, Tønsberg 2012

– Hva heter du da, gutten min?
– Alf.
– Heter du ikke noe mer, da?
– Alf Valdemar.
– Men du har vel et etternavn også?
– Veit ikke, jeg.
– Hva heter faren din, da?
– Johan.
– Han heter vel noe mer?
– Johan Andersen.
– Det er det noen flere som heter. Hvor bor du, da?
– På Løvli
– Å ja, så da er du sønn av svensken, Johan Andersen, på Løvli?
– Ja.
– Da skriver jeg Løvlie på deg.

Alf Valdemar ble født på plassen Midtodden ved Maridalsvannet i juni 1898 og døpt i Vestre Aker kirke i september det samme året. Foreldrene var den svenske jernbanearbeideren Johan Edvard Andreasson, som seinere forenklet og fornorsket etternavnet sitt til Andersen, og hans unge kone, Hilda Olava Olausdatter fra Laskerud, som bare var 17 år da Alf ble født – og 24 da han begynte på skolen.

Skolen lå på gården Nordby, på østsiden av elva, ved Rotnes i Nittedal. Der begynte Alf Valdemar fra Løvli, på vestsiden av elva, i det historiske året 1905.

To år etter begynte søsteren hans på den samme skolen. Hun ble født det samme året som Nordbanen ble åpnet, og da hadde den lille familien flyttet til Vålerenga hvor faren var arbeidsvognmann og deltok i arbeidet med å forlenge jernbanen fra Grefsen og inn til Kristiania. Søsteren ble døpt i Vaalerengens Bedehus i april 1900 fordi Vålerenga kirke ennå ikke var ferdig bygget. Året etter henne ble forresten den senere kjente arbeiderdikteren Rudolf Nilsen døpt i det samme bedehuset.

Fra Løvli, som lå et stykke nedenfor Nittedal stasjon, og til skolen på Nordby var det langt å gå for den lille jenta. Men de gikk ikke på skolen hver dag, og hun fikk følge med broren Alf og andre unger som bodde langs Stasjonsveien.

– Hva heter du da, jenta mi?
– Bergljot.
– Heter du ikke noe mer, da?
– Gunvor Hjørdis Bergljot.
– Men du har vel et etternavn også?
– Veit ikke, jeg.
– Hva heter faren din, da?
– Johan.
– Han heter vel noe mer?
– Johan Andersen.
– Det er det noen flere som heter. Hvor bor du, da?
– På Løvli.
– Å ja, så da er du søsteren til han Alf som skal begynne i tredje klasse, da?
– Ja.
– Da skriver jeg Løvlie på deg.

De var til sammen ti søsken. Nummer tre døde som spedbarn og fikk aldri bruk for noe etternavn, men de øvrige fikk det samme etternavnet som de to første hadde fått. Også de som ble født etter at de hadde flyttet fra Løvli.

Barnas mor – Hilda Olausdatter – hadde også gått på Nordbyskolen, og hun hadde enda lengre vei å gå fra husmannsplassen Laskerud, som lå oppe i skogen i Nittedal, like over grensen fra Maridalen. Hun måtte gå den lange veien helt ned til Nittedalselva, som gikk i bunnen av dalen, og et langt stykke opp langs den andre siden. Men de gikk bare to dager i uka den gangen.

Min mor var nummer sju av disse ti søsknene, født i 1916, og gikk de to første årene på skolen på Nordby. I 1925 ble skolen flyttet til der den ligger i dag, omtrent midt mellom Rotneshjørnet og Nittedal stasjon. Fra da av fikk de aller fleste i denne midterste skolekretsen i Nittedal mye kortere vei å gå til skolen.

De to yngste barna i denne søskenflokken ble ikke født på Løvli, men på Rotneshjørnet – som helt lokalt bare ble kalt Hjørnet – og de gikk aldri på Nordby skole, bare på Rotnes. Selv om disse to barna aldri bodde på Løvli, fikk de likevel dette etternavnet, slik alle deres eldre søsken hadde fått. Til tross for at foreldrene aldri brukte navnet. De kalte seg rett og slett Andersen resten av livet.

For dem som er spesielt interessert i folk i Nittedal, kan jeg legge til at Hilda og Johan Andersen drev landhandelen på Hjørnet fra 1919. Den første telefonsentralen for Rotnesområdet var i butikken de første årene. Deres eldste datter, Bergljot, og hennes mann, Gunnar Glømmi, overtok eiendommen i 1941, og de hadde bakeri og kolonialforretning i dette huset fram til 1968. Nå er det sportsforretning der.

Eierne av Glømmi Sport på Rotnes, den elektriske forretningen Arthur Løvlie & co ved Nittedal stasjon og Nittedal Bok & Papir på Mosenteret er alle sammen etterkommere av Hilda fra Laskerud (1880–1952) og den svenske rallaren, smeden, mureren og kjøpmannen Johan Andersen (1870–1958).

Selv bodde jeg i mine første leveår i annen etasje, rett over min tantes landhandel på Rotneshjørnet, og jeg gikk på Rotnes skole siste halvdelen av 1950-tallet.


dot


dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349