Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
         
Skjøtselsoner
         
Rådgivende utvalg
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Media

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Kulturlandskap > Forvaltningsplanen >  Har vi fått et fundamentalt nytt natur- og kulturvernsyn?
Forvaltning av Maridalen landskapsvernområde:

Har vi fått et fundamentalt nytt natur- og kulturvernsyn?

2014-04-23

Fylkesmannen (forvaltningsmyndighet for Maridalen landskapsvernområde) støttet riving av øvre ventilhus i Skjærsjøelva innenfor Maridalen landskapsvernområde (men ble stoppet av Byantikvaren). Fylkesmannen støtter også riving av Tømte skifabrikk (Byantikvaren er i mot riving).

Saksdokumenter Hammeren kraftverk – ny rørgate:

201315675 Hammeren kraftverk – Dispensasjon fra markaloven – Vedlikehold av rørgate: http://web102881.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/casedet.asp?mode=all&caseno=201315675

201316446 Hammeren kraftverk – Ny rørgate + riving av øvre ventilhus: http://web102881.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/casedet.asp?mode=all&caseno=201316446

Godkjennelse etter markaloven fra Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune:
"Renoveringen vil medføre at tiltaket i fremtiden vil bli mindre synlig i terrenget enn dagens rørgate, men i anleggsperioden vil tiltaket medføre inngrep som gjør at det vil kunne komme i konflikt med markalovens formål. Selv om tiltaket, i denne perioden, vil tilsidesette hensynet bak formålsbestemmelsen, kan etaten likevel ikke se at dette er å anse som en vesentlig tilsidesettelse. Riving av øvre ventilhus kan heller ikke sies å tilsidesette hensynet bak formålsbestemmelsen, heller tvert i mot." (Vår utheving.)

Fra vedlegg til byggesøknad fra ECO:
"Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA) har i e-post datert 14. mars 2013 uttalt at nødvendig vedlikehold/utskifting av rørgaten er tillatt etter forskrift om vern av Maridalen landskapsvernområde, FOR-2001-08-31-978. Vedlikehold/utskifting av rørgaten er således et lovlig tiltak etter verneforskriften kap V nr. 4, og det er derfor ikke påkrevd å søke om noen tillatelse. Søknad om dispensasjon for riving av øvre ventilhus og nødvendig vedlikehold/utskifting av rørgaten etter markaloven § 15 ble sendt Plan- og bygningsetaten (PBE) den 22.11.2013. PBE avga positiv innstilling i brev til FMOA datert 04.12.2013."

Fra Fylkesmannens uttalelse:
"Fylkesmannen vil ikke motsette seg at det gis en dispensasjon (etter markaloven, vår opplysning). Fylkesmannen forventer at det settes nødvendige vilkår for å sikre at hensynet til naturopplevelse, friluftsliv og idrett blir best mulig ivaretatt."

Fra Byantikvarens uttalelse (dette stoppet riving av øvre ventilhus!):
http://web102881.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/showfile.asp?fileid=4323258
"Alle de eldre bygningene med unntak av øvre ventilhus er oppført på Byantikvarens gule liste. Dette er en feil vi har oppdaget nå og øvre ventilhus vil nå bli oppført på listen."

Saksdokumenter riving av Tømte skifabrikk:

201212174 Gamle Maridalsvei 108 – Tilbygg: http://web102881.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/casedet.asp?mode=all&caseno=201212174

Uttalelse fra Fylkesmannen 26. mars 2014:
"[...] Andre bygninger på eiendommen garasje, 'skifabrikk' og vedbod [...] Fylkesmannen har derfor etter en grundig og helhetlig vurdering kommet fram til at tilbygget slik omsøkt i seg selv ikke i vesentlig grad tilsidesetter markalovens formål. Vi kan derfor akseptere det omsøkte tiltaket under forutsetning av at det bebygde arealet på eiendommen totalt sett ikke øker. Det betyr at noen lovlig og godkjente bygninger med tilsvarende bebygd areal må rives slik at eiendommen ikke får økt bygningsmessig fotavtrykk. Vi mener dette vil gi en god opprydding av forholdene på eiendommen. [...]" (Vår utheving.)
http://web102881.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/showfile.asp?fileid=4413432

Uttalelse fra Byantikvaren 8. april 2014: Vernevurdering for uthus/skifabrikk i Gamle Maridalsvei 108
"Sidebygningen i Gamle Maridalsvei 108 er tidligere Tømte skifabrikk. Torleif Tømte startet skifabrikk her i 1936 hvor han produserte langrenns- og hoppski frem til 1971.
Bygningen  er oppført som 'annen verdifull bygning' i kart for forvaltningsplan for Maridalen landskapsvernområde. I Forskrift om vern av Maridalen landskapsvernområde står det følgende under § IV:
'For landskapsvernområdet gjelder følgende bestemmelser:
1. Alle inngrep som vesentlig kan endre naturmiljøet eller landskapets art eller karakter er forbudt, herunder:  Oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, tilbygg, ombygging og omfattende eksteriørmessige endringer av eksisterende bygninger og anlegg [...]'

I forvaltningsplan for Maridalen landskapsvern pkt. 6.3.4 'Kulturminner tilknyttet industrielle anlegg' står blant annet  følgende: 'Rester av industrielle anlegg forteller om en viktig del av dalens historie og bør bevares og vedlikeholdes i den grad det er mulig. Anlegget bør synliggjøres ved rydding, skilting og opprustning av enkelte anlegg.'

Etter Byantikvarens vurdering har uthuset/skifabrikken i Gamle Maridalsvei 108 høy kulturhistorisk verdi. Enkeltmannsforetak som skifabrikken til Thorleif Tømte forteller om norsk skihistorie og om småindustrien som var typisk som enten hovednæring eller attåtnæring på landsbygda i Norge. Denne typen virksomhet er  i dag forholdsvis ukjent og det er derfor viktig å ta vare på bygg som har hatt en slik produksjon."

Samsvarer Fylkesmannens støtte til riving av øvre ventilhus og Tømte skifabrikk med den vedtatte forvaltningsplanen fra 2002?

I verneforskriftene står det at: «V.4 Vanlig vedlikehold av eksisterende hus, veier og anlegg, herunder drift og vedlikehold av jernbanens infrastruktur med tilgrensende stasjonsområder, samt vassdrags- og energianlegg og hydrologiske målestasjoner.»

Grensene for landskapsvernområdet ble med vilje lagt slik at de skulle omfatte begge vassdragene Skjærsjøelva og Skarselva. Se verneplankartet her:
http://www.maridalensvenner.no/verneplankartet.178093-25783.html

Her er forvaltningsplanen fra 2002: http://www.maridalensvenner.no/forvaltningsplanen.25783.no.html

Utdrag fra forvaltningsplanen om skjøtsel av kulturminner: http://www.maridalensvenner.no/forvaltingsplanen-om-skjoetsel-av-kulturminner.164211-25783.html

Utdrag fra vedtatt forvaltningsplan:
"KULTURMINNER TILKNYTTET INDUSTRIELLE ANLEGG
Dette omfatter spor etter forhistorisk produksjon, jernproduksjon, sagbruk, fløting og moderne industri. Som eksempler kan nevnes steinbrudd, kullmiler ved Skjerven og Kirkeby, spor etter stangjernshammeren ved Hammeren, teglverk på Nes, ullspinneri ved Vaggestein, sagbruk på Brekke, gårdssager, fløtingsaleggene langs Skjærsjøelva og Skarselva-Dausjøelva og kraftstasjonen ved Hammeren.

Rester av industrielle anlegg forteller om en viktig del av dalens historie og bør bevares og vedlikeholdes i den grad det er mulig. Anleggene bør synliggjøres ved rydding, skilting og opprustning av enkelte anlegg.

Skjøtsel som rydding og istandsetting av industrielle anlegg må utføres i samråd med, eller mellom, forvaltningsmyndighet, antikvarisk myndighet og eier."

Markaloven ble vedtatt i 2009

Markaloven ble av Stortinget vedtatt i 2009. Under behandlingen av markaloven utarbeidet Stortinget følgende merknader (Stortingets forståelse av markaloven) om forholdet mellom markaloven og naturvernloven (Innstilling til Odelstinget fra energi- og miljøkomiteen):

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at markaloven er en miljølov som skal hindre at det gjennomføres tiltak til skade for friluftsliv, idrett eller lovens øvrige formål, slik dette framgår av formålsparagrafen. Også andre lover, for eksempel naturvernloven, legger restriksjoner på områder, men da ut fra hensynet til naturverdier og landskap. Dersom det innenfor markalovens grenser søkes om å gjennomføre et tiltak som også vil ligge innenfor et verneområde etter naturvernloven, må det aktuelle tiltaket oppfylle kravene i begge lovene. Dette innebærer at en tillatelse etter markaloven ikke er nok til å kunne gjennomføre et tiltak hvis det ikke også er gitt dispensasjon fra verneforskriften etter naturvernloven. Men dersom markaloven har bestemmelser som gir et strengere restriksjonsnivå enn vern etter naturvernloven, og dette ikke er i strid med verneformålet i forskriften, vil markaloven gjelde i tillegg til verneforskriften." (Side 12, høyre spalte, vår uthevning.)

I "Håndbok for markaloven", utgitt av Oslo og Omland Friluftsråd i 2010, skriver juristene Jens Bugge og Christian Reusch følgende (side 30): "Store deler av Maridalen er vernet som landskapsvernområde etter naturvernloven av 1970. Vernebestemmelsene er gitt ved kgl. res. 31. august 2001 om vern av Maridalen landskapsvernområde. Etter naturmangfoldloven av 19. juni 2009 nr 100, som har avløst den gamle naturvernloven, er det ikke adgang til å vedta kommunale arealplaner i strid med vernebestemmelsene. For Maridalen følger det imidlertid av selve verneforskriften punkt VI nr. 2 at det ved kommunal plan kan åpnes for etablering av et begrenset antall boenheter, oppad begrenset til antallet boenheter i området 1. januar 1975."

Formålet med vern av Maridalen landskapsvernområde

For at diskusjonen skal være fruktbar, må formålet med vernet være et helt sentralt begrep. Alt formelt statlig vern av norsk natur (og kulturminner/-miljø) må ha et klart formål. Dette formålet vil styre prinsippene for hvordan vi skal forvalte verneområdene. Formålet vil variere avhengig av hva vi ønsker å ta vare på og hva vi på sikt vil oppnå med vernet.

Vi pleier grovt sett å skille mellom to ulike hovedformål (som i noen tilfeller kan kombineres):

  1. Forvaltning av natur i naturtilstand
  2. Forvaltning av kulturbetinget (hevdpåvirka) natur, der forvaltningsmotivet er en bestemt kulturtilstand, f.eks. ei historisk slåttemyr, eller et helhetlig kulturhistorisk landskap som Maridalen

Forvaltning av biologisk (og kulturelt mangfold) forutsetter derfor ikke bare forvaltning av såkalt uberørt natur, men også forvaltning av kulturpåvirka natur (og kulturminner/-miljø), samt kunnskaper om hvordan vi skal forvalte disse to typene av natur.

Maridalen og Mellomkollen har ulik type vern

Det er åpenbart at formålet med vern av Maridalens historiske jord- og skogbrukslandskap – inklusive spor etter forhistorisk produksjon, jernproduksjon, sagbruk, fløting og moderne industri – er et annet enn formålet med vern av gammelskogen i Mellomkollen naturreservat nord for dalen. I Maridalen er det formålstjenlig med et "aktivt" vern, fordi vi gjennom en målretta kultivering vil fremme ei levende og livskraftig bygd der folk også skal leve og bo.

I Mellomkollen, derimot, er det formålstjenlig med et "passivt" vern der naturen skal få utvikle seg fritt, uten noen form for menneskelig påvirkning.

Den viktigste forutsetningen for at vern av Maridalen skal lykkes, er at bygda får utvikle seg i samsvar med verneformålet. Da blir tiltak mot gjengroingen av de historiske kulturmarkene en viktig oppgave. Likedan bevaring og videreutvikling av bygningsmassen og det å fremme og tilrettelegge for friluftslivet.

  text/htmlBevar Maridalen som ei levende og livskraftig kulturbygd!
text/htmlFylkesmannens og Oslo bystyres vedtak om gang- og sykkelvei i Maridalen
application/octet-streamAftenposten 2014.04.14 (E-avis, logg inn): Forkaster sin egen urbane historie
text/htmlLes om diskusjonene rundt markaloven, og særlig i Nordre Aker Budstikke om forholdet til naturvernloven
text/htmlSammenlign referat fra Rådgivende gruppe Maridalen landskapsvernområde 091028 og 100922.

dot


 

 

Oversikt over arrangementer:

:
Maridalsspillet
Maridalsspillet 2007. Foto: Dag Ødegård
dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349