Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Media

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Kulturlandskap > Kulturminner > Oversikt >  Hammeren kraftverk

Hammeren kraftverk

Av Helge Haakenstad, fra årsskrift Maridalens Venner 2008.

Hammeren kraftverk Tegning: Frances Dodman
Hammeren kraftverk. Tegning: Frances Dodman

På østsiden av elva et stykke ovenfor brua ved Hammeren ligger Hammeren kraftstasjon. Rett før 1900 kjøpte kommunen vannrettighetene i Skjærsjøelva og Bjørnsjøelva for 400 000 kr av statsminister Løvenskiold. Kraftverket ble satt i drift 15. juni 1900. Før den tid ble Kristiania forsynt med elektrisitet fra et kullfyrt dampkraftverk i Rosenkrantz' gate 14. Ved åpningen av Hammeren kraftverk ble det uttalt fra pålitelig hold at "nå var byen sikret strøm for alle tider". Fra Skjærsjøen ble det lagt to rørledninger på 2400 meter ned til kraftstasjonen. Fallhøyden var på 110 meter, og rørenes diameter var 1,16 meter. I selve kraftstasjonen ble det installert fire aggregater à 600 turbinhester og 400 KW-generatorytelse. På grunn av økende strømbehov, ble et femte og sjette aggregat bygd i 1901. Hammeren kraftverk var på denne tiden det nest største i landet, etter Hafslund kraftverk i Sarpsborg. Kraftstasjonen ble så bygd om i 1927. De seks gamle aggregatene ble fjernet og erstattet med ett aggregat som fortsatt er i drift. Den nye turbinen har 6370 HK og 500 omdreininger pr. minutt. Generatoren yter 5600 KW.

Nede ved Skjærsjøelva ligger tømmerhytta Peisestua. Den ble brukt som bolig og kontor for byggelederen. Peisestua ble bygd av finsk tømmer i 1899. Noe lenger nord ble det bygd en maskinmesterbolig og en betjeningsbolig med fire leiligheter. Den sistnevnte boligen ble revet i 1975. Hammeren kraftverk og Peisestua eies i dag av E-CO Energi AS, og de er begge av betydelig kulturhistorisk interesse. De siste år er parkområdet ved Peisestua restaurert på en god måte.

Tillegg av Ingvald Hindbjørgmo, fra "Kom til den fagre Maridal", 1972.

Kan et lite kraftverk representere historie? Ja, faktisk.

Når du passerer kraftstasjonen på Hammeren, synes du kanskje ikke at den ser særlig imponerende ut. Men den har sin tradisjon, som gir den en viss ærverdighet.

Elektrisk lys ble første gang tent i Aker i 1883. Det var i Nydalens Compagnie, hvor det da ble installert lysanlegg – et av de første i landet. Lisleby Brug ved Fredrikstad skaffet seg det første elektriske lysanlegg i Norge, og trolig i Norden. Det hadde en liten dynamo og 2 buelamper. Men i Nydalens Compagnie ble installert glødelamper. Edison hadde funnet opp denne i 1879, og allerede 4 år etter var de altså i bruk her.

Saugstad Brug i Skien begynte å distribuere strøm til innbyggerne i 1885. Det regnes for det første elektrisitetsverk i landet. Det hadde i 1882 en dynamo med 20 glødelamper. Skien var altså et år tidligere ute enn Aker, men anlegget i Nydalen var større. Det var det første anlegg som Elektrisk Bureau bygde, og det hadde en dynamo for 100 16-lys glødelamper. Det gav 8,25 KW, og spenningen var 110V.

Det ble snart stor interesse for elektrisk lys og kraft både i bedrifter og hos private. Andreas Morell på Grefsen forsøkte vindmølle, men disse har jo aldri hatt noen suksess her i landet.

Aker kommune kom til å få strøm fra A/S Glommen Træsliberi, som hadde bygd ut Kykkelsrud. Men i 1894 ble Christiania sporveier startet. Det ble bygd en kraftstasjon på Majorstua. I 1898 ble Holmenkolbanen åpnet. Den fikk kraft fra denne stasjonen, men det trengtes mer, og så falt øynene på Hammeren. I 1898 ble det vedtatt at Christiania kommune skulle bygge kraftverk der. Den direkte foranledning var en forespørsel fra Christiania sporveisselskab om Christiania Elektrisitetsverk kunne skaffe den energi som trengtes til selskapets linjer.

Hammeranlegget er et av landets første kraftoverføringsanlegg. Det ble satt i drift 15. juni 1900 og var i 1901 utbygd for 2690 KW. Det ble lagt fjernledning til bygrensen, og derfra kabel. Dette anlegget hadde ingen innflytelse på strømforsyningen i Aker, bortsett fra at det i 1920–26 leverte energi til Maridalen lysanlegg. A/S Glommen Træsliberi kunne ikke utvide sitt fordelingsnett til Maridalen. Dette fordelingsanlegg ble utført for Aker kommunes regning med bidrag fra Christiania kommune. Godseier Løwenskiold gav stolper. Anlegget kostet 91 433 kr. Ved åpningen av kraftverket ble det uttalt fra pålitelig hold at nå var byen sikret strøm for alle tider.

Nå er det jo samkjøring mellom kraftanleggene, så vi vet ikke hvorfra vi får strøm. I denne samkjøringen blir Hammer-anlegget lite og uanselig, men fremdeles kan vi når vi går forbi se St. Halvard sitte og vokte det. En dag vil han kanskje ikke lenger greie å verne det mot sterkere krefter som trenger de små ut.

Les "Hammeren kraftverk 75 år" på bokhylla.no.

Les også om Hammeren kraftverk på E-CO Energi AS sine sider

Les også om Hammeren kraftverk på vasskrafta.no

Les i Aftenposten 21. april 2014

  text/htmlKraftoverføringens kulturminner

dot


dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349