Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker

   
Markaloven


   
Media

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Jordbrukspolitikk >  Gjøre en Forsell?
Nationen 23. februar 2016

Gjøre en Forsell?

Av Svenn Arne Lie

Den norske sjølforsyningen av matvarer er langt nede, og samtidig høyt oppe på agendaen i jordbruksdebatten.

Både minister Dale og departementsråd Forsell i Landbruks- og matdepartementet har derfor den siste tida vært i media for å avdramatisere situasjonen for norsk sjølforsyning.

Jordbrukets sjølforsyningsgrad av matvarer er uløselig knytta til arealer. Til jord. Mengde jord og fruktbarhet i den jorda som brukes i Norge. Situasjonen er denne: Stadig mindre jord brukes, og avlingene har stagnert eller er fallende. Samtidig øker ytelsen på både kjøtt og mjølk fordi vi bruker mer kraftfôr i alle husdyrproduksjoner.

Importen av kraftfôrråvarer til husdyrproduksjonen er i dag over 1 million tonn årlig, mer enn ei dobling de siste 15 årene. Vi importerer mer kraftfôrråvarer til husdyrene enn vi produserer på egne arealer. Sjølforsyningsgraden for norsk jordbruk faller stadig og er nå på 38 prosent. Forsvarsledelsen har ved gjentatte anledninger ropt varsko om hvor sårbar den norske beredskapssituasjonen har blitt. Matproduksjonen er en viktig del av dette sikkerhetspolitiske bildet.

Norsk jordbruk ligger i verdenstoppen når det gjelder kraftfôrforbruk til drøvtyggere (ku, sau og geit) både i mjølk og kjøttproduksjonen. I tillegg har vi en oppdrettsnæring i høygir som også står og faller på forsyningen av importert fôr til fisken. Norge er blant de landene i verden med mest import av både husdyrfôr og menneskemat i forhold til forbruket (Environmental Research Letters 2013). Dette tilsløres av landbruksmyndighetene når de til stadighet gjentar at «produksjonen øker». Selvforsyning handler ikke om hvor mange sauer som får tilskudd eller hvor mye de veier, men om hva de har spist.

Jordbruket er inne i en dramatisk tid. Da er det avgjørende at fakta kommer fram slik at politikerne kan foreta beslutninger og prioriteringer på et mest mulig opplyst saksgrunnlag. Ledelsen i Landbruksdepartementet jobber for en annen løsning: Å tilsløre gjennom å endre definisjonen av sjølforsyning. Departementsråd Leif Forsell kom i slutten av januar med en advarsel gjennom Bondebladet. Han «åtvara mot å vikla landbruksproduksjonen inn i produksjonslammande teoriar og omgrep».

NRK Brennpunkts dokumentar «Framtidsbonden» belyste i forrige uke enkelt sammenhengen mellom matproduksjon og jordbruksarealer. At det er forskjell på mengde mat og produksjonsmåte. Jordbruksproduksjonen handler om arealer i drift. Er dette for mye teori og for vanskelige begrep?

For å få debatten inn på myndighetenes ønska spor, må vi gjøre en Forsell (si noe som hverken er sant eller usant): «Me har ei sjølvforsyningsgrad på 68 prosent om me reknar i protein. Tar me med gras og beite er sjølvforsyningsgraden på fôr 80 prosent». «Nedgangen i kornarealet (som er på -25% siden 1990) skyldes endra arealregistrering kartbruk». Og, «Landbruket bør vera samde om at sjølvforsyninga av norsk fôr er 80 prosent», påstår Forsell til Bondebladet.

Et jordbruk som forsyner den norske befolkningen med 38 prosent av kaloribehovet skal altså enes om at sjølforsyningsgraden av fôr er 80 prosent. Bare ambisjonsnivået legges lavt nok og tilsløringene er brutale nok, så kan måloppnåelsen bli bra nok. Budskapet er klart som dagen: Jordbrukspolitikken må ikke endres. Politikken er en suksess.

Myndighetenes virkelighetsbeskrivelse av situasjonen i norsk jordbruk, har over tid vært så prega av tilsløringer at det er store problemer formyndighetspersonene selv å vite hva som er den faktiske situasjonen i sektoren. For eksempel så hevder Forsell i den samme saka at den norske importen av soja fra Matto Grosso «… er genmodifisert-fri og blir produsert etter spesifiserte berekraftkriterium. Me bør vera stolte over dette i staden for å framstilla importen som noko stort problem».

Der Spiegel har i flere saker belyst hvordan sojaproduksjonen fra de områdene som serverer sojabønner til norsk husdyrproduksjon, er den viktigste årsakene til avskogning og tap av biomangfold i Amasonas. Selskapet Amaggi, som eies av guvernør i Matto Grosso Blario Maggi og som i 2009 kjøpte aksjemajoriteten i norske Denofa, har vært involvert i slavearbeid. De store mengdene med kjemiske sprøytemidler som Amaggi bruker i sojaproduksjonen har skapt store helseproblemerfor lokalbefolkningen. Og det er langt ifra sikkert at sojaen vi får er gmo-fri.

Forsell er en dyktig fagmann som vet mer om tilstanden i norsk jordbruk enn de fleste av oss andre. Så hvorfor tør han så åpent å tilsløre norsk jordbruks sjølforsyningsfiasko? Er det fordi han regner med at lederskikkelsene innad i norsk jordbruk, slik som Bondelagsleder Lars Petter Bartnes, ikke tør å utfordre myndighetenes virkelighetsbeskrivelse? Eller er de fordi Norges Bondelags ledelse støtter departementsråd Forsells syn på sjølforsyning og hvordan denne skal beregnes?


dot


 

 

Oversikt over arrangementer:

:
Maridalsspillet
Maridalsspillet 2007. Foto: Dag Ødegård
dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349