Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Media

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Skjøtsel >  Generelt om skjøtselsplaner og forvaltningsplaner

Generelt om skjøtselsplaner og forvaltningsplaner

Alle verneområder bør ha en forvaltningsplan; denne kan bestå av bl.a. en skjøtselsplan, bruksplan (for eier, allmennhet, friluftsliv), plan for oppsyn og plan for overvåking og forskning.

Skjøtsel (økologisk skjøtsel) defineres som aktive tiltak på økologisk grunnlag som gjennomføres for å opprettholde og/eller utvikle en ønsket kulturtilstand i et område. Generelt er formålet med skjøtselen i verneområdene å ta vare på verneverdiene og hva som var motivet for vernet. Det er derfor av avgjørende betydning at skjøtselen tar utgangspunkt i kunnskap om den aktuelle naturtypen og det aktuelle området. I norsk naturvern er det vanlig å skille mellom vern av natur i naturtilstand, og vern av kulturbetinget natur, der vernemotivet er en bestemt kulturtilstand, f.eks. en skjøttet slåttemyr eller en havnehage. Vern av biologisk mangfold forutsetter derfor ikke bare vern av såkalt uberørt natur, men også vern av kulturmarker, samt kunnskaper om hvordan vi skal skjøtte dem. Det nyopprettede Mellomkollen naturreservat er et eksempel på natur som skal få utvikle seg fritt uten menneskelig påvirkning, mens engene rundt Blankvann, størstedelen av Maridalen og Slåttemyra i Nittedal, er avhengig av riktig skjøtsel for å ta vare på formålet med vernet.

Eventuell skjøtsel i verneområdene må bygge på en skjøtselsplan, utarbeidet på faglig grunnlag og godkjent av forvaltningsmyndighetene, og der man må vurdere graden av skjøtsel fra ingen skjøtsel til "total" skjøtsel, avhengig av forfall av verneverdiene og formålet med vernet. Alle skjøtselstiltak bør rapporteres, slik at en i ettertid vet nøyaktig hva som er gjort, og hvor.

I områder med kulturbetinget natur, der gjengroingen og forfall av verneverdiene har kommet svært langt, er det også naturlig å drøfte om det er forsvarlig, ut fra en kost-nytte-analyse, å starte en restaurering og tilbakeføring av tidligere kulturmark. Spørsmålet kan bli om det er skoglige naturverdier eller hevdavhengige natur- og kulturverdier som skal være grunnlag for eventuell skjøtsel.

For å gjøre forvaltningen av våre verneområder mest mulig effektiv, er det viktig å prioritere. Vi skiller derfor mellom spesielle verdifulle områder, områder med stor verdi og hverdagslandskapet. Graden av viktighet avgjør hvor grundig en utarbeidet skjøtselsplan skal være.

Generelt om skjøtselsplan for kulturbetinget natur (kulturlandskap)

Forvaltningen av våre naturressurser bør bygge på kunnskap fra en rekke fagfelter, bl.a. landbruksvitenskap, botanikk, zoologi, kulturhistorie, geografi, geologi, landskapsarkitektur, samfunnsvitenskap og økonomi.

Skjøtsel på Slåttemyra Foto: Arild Andresen
Slått med tohjulstraktor på Slåttemyra. Foto: Arild Andresen

Innen hvert av disse fagområdene trengs spesialkunnskap, f.eks. innen biologien om ulike artsgrupper. For ikke å drukne i utredninger, fagrapporter og innspill, er det i den konkrete planleggingssammenhengen nødvendig å prioritere. Ved utarbeiding av skjøtselsplan for et verneområde blir det da nødvendig å avklare hvilke fagområder som det er viktigst å satse på. Når det gjelder kulturlandskap (kulturbetinget natur), er det to hovedkomponenter: Kulturpåvirkningen i form av tidligere bruk er av grunnleggende betydning. Det er derfor viktig å kartlegge den kulturhistoriske bruken fram til i dag. Den andre hovedkomponenten er naturtypene. Her er plantedekket særlig viktig, som produsent i systemet, og dessuten gir plantedekket informasjon om andre naturkomponenter; vegetasjonstypene gjenspeiler viktige miljøforhold (f.eks. jordsmonntype) og egenskaper ved arealene (f.eks. produksjonsforhold og beiteverdi for ulike dyrearter).

Kunnskap om kulturhistorien og plantedekket danner derfor basis ved utarbeiding av en skjøtselsplan for kulturlandskap. Dessuten er kunnskap om dyrelivet; både en generell oversikt og oversikt over sjeldne arter, og kunnskap om geologi og jordsmonn, også viktig.

Generelt kan følgende huskeliste for viktige kartleggingsoppgaver for kulturmark settes opp:

  • Tidligere og nåværende bruk
  • Vegetasjon og flora, inkludert sjeldne arter
  • Hydrologi
  • Fauna, inkludert sjeldne arter
  • Jordsmonn og geologi

Målsettingen med skjøtselen må være klar før skjøtselsplanen vedtas. I tillegg til den generelle målsettingen om å ta vare på verneverdiene, kan skjøtselsplanen for kulturbetinget natur og kulturlandskap, ivareta mange interesser. Disse kan bl.a. være:

  • Verne tradisjonelt kulturlandskap
  • Verne kulturpregete vegetasjonstyper
  • Verne om sjeldne arter
  • Verne om artsrik flora/fauna
  • Holde vedlike kunnskap om tradisjonelle skjøtselsmetoder
  • Gjøre området nyttig for forskning, inkludert eksperimenter
  • Tilrettelegging for pedagogisk bruk, inkludert undervisning
  • Tilrettelegging for rekreasjon

Praktiske skjøtselstiltak kan være mange. Det vil ofte være fornuftig å skille mellom en restaureringsfase og en vedlikeholdsfase (årlig løpende skjøtsel, som rydding av stubbe- og rotskudd, slått og beite). I restaureringsfasen bringes området tilbake til en tidligere kulturfase, f.eks. ved rydding av trær og busker, fjerning av stubber og gjenfylling av grøfter. Når dette er gjort og den årlige løpende skjøtsel tar til, er det nødvendig med kontinuitet. Så langt mulig bør skjøtselen være historisk korrekt; tradisjonell bruk bør videreføres, gjerne ved at gamle metoder gjeninnføres (f.eks. ved ljåslått) eller ved bruk av mer effektive metoder (f.eks. tohjuls slåmaskin, ryddesag).

Skjøtsel løveng vinter 2003. Foto: Arild Andresen
Skjøtsel av løveng i Maridalen vinter 2003. Foto: Arild Andresen

Momenter å ta stilling til ved skjøtsel av ulike typer kulturmark er:

  • Restaurering av bygninger o.a.
  • Tidspunkt for rydding, eventuell bruk av tungt, men mer effektivt utstyr
  • Faren for ryddeskader, som kjøreskader og andre "sår i naturen"
  • Graden av sårbarhet for det aktuelle området
  • Rydding av skog og kratt
  • Hvor mange trær og busker som skal fjernes (hvor åpent?, i etapper?), og hvilke arter av trær og busker som skal stå igjen
  • Hvilken kulturtilstand er ønskelig å tilbakerestaurere?
  • Hvor i det aktuelle kulturmarksfeltet skal en starte
  • Utkjøring av virke, fjerning av kvist
  • Fjerning av stubber, tuer og steiner
  • Brenning eller kompostering av kvist og gras
  • Slått med ljå, tohjulstraktor, ryddesag eller mer moderne jord- og skogbruksredskaper
  • Fjerning av høy
  • Bråtebrenning (avsviing av vegetasjonen)
  • Beite av husdyr; arter og antall
  • Tidspunkt for beiteslipp og slått
  • Anlegging av kjøreveger, stier o.a. for gjennomføring av skjøtselen
  • Anlegg av natursti
  • Tilrettelegging for friluftsliv, undervisning og forskning

Slått og raking av slåtteenga Foto: Trygve Christensen
Raking av eng under olsokfeiring. Foto: Trygve Christensen

Trykk på knappene nedenfor og les om Forvaltningsplanen for Maridalen landskapsvernområde og de vedtatte skjøtselsplanene for Slåttemyra naturreservat.

  application/octet-streamForvaltningsplanen
application/octet-streamSkjøtselplaner for Slåttemyra naturreservat
text/htmlBevisstgjøring rundt begrepene ER og BØR (positiv og normativ teori – deskriptiv og preskriptiv teori)

dot


 

 

Oversikt over arrangementer:

:
Maridalsspillet
Maridalsspillet 2007. Foto: Dag Ødegård
dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349