Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
         
Oversikt
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Media

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Kulturlandskap > Kulturminner >  Generelt om kulturminner og kulturlandskap
Fra årsskrift Maridalens Venner 1997

Generelt om kulturminner og kulturlandskap

Av Per G. Nilsen, fra årsskrift Maridalens Venner 1997.

Landskapet kan studeres fra forskjellige synsvinkler. Her vil vi se på landskapets menneskeskapte side. Menneske og natur har sammen bidratt til å frambringe det landskapet vi ser i dag.

Kulturminner kan vi definere som faste spor etter menneskers aktivitet i landskapet. Som eksempler kan vi nevne garder og husmannsplasser, steingarder, gardsveier, rydningsrøyser, tømmerfløtingsanlegg og koier. Det er ikke alltid lett å sette grense mellom «natur- og kulturminner», det kommer mest an på synsvinkelen.

En allé kan betraktes som et kulturminne, idet den er plantet av mennesker. Et tre som er tidligere blitt lauvet, har blitt sterkt preget av menneskers fôrsøking til dyra. Men ofte er det også fruktbart å regne slike objekter mer som et ledd i kulturlandskapet.

Et kulturminne kan vi si både er ledd i menneskers atferd og resultat av det. Et fjøs ble f.eks. bygd av folk på garden som ledd i husdyrholdet, innenfor rammene av et økonomisk system.

Både landskap og de egentlige kulturminner som hus osv. kan vi se på som ei bok vi kan lese i om hvordan mennesker har utnytta naturressursene og i varierende grad satt sitt preg på «boka» med kulturspor.

Kulturlandskapet kan vi definere som alt landskap med spor etter mennesker og med forestillinger knyttet til seg.

Nesten alle landskap i Norge er mer eller mindre påvirket av mennesker. F.eks. har skoggrensa på fjellet flere steder blitt sterkt påvirket av brenselforbruk til setrenes ysting. Samisk kulturlandskap har til våre dager vært særlig naturnært. Et annet ytterpunkt er det høyteknologiske bysamfunnet, som likevel har naturinnslag enkelte steder og i «botnen».

Landskap og kulturminner forteller om driftsformer i jord- og skogbruk, om transport, stilimpulser utenifra, om sosial lagdeling og trosoppfatninger osv.

Når vi ser på landskap og kulturminner utifra et kulturhistorisk perspektiv, bør vi være oppmerksom på hvilket perspektiv den som ser, har. Et eget studiefelt kan være synet vårt på landskapet.

I f.eks. samiske områder var det knyttet trosforestillinger til enkelte fjell og steiner. Og synet vårt på landskapet har med erfaringer og livssituasjon å gjøre.

En bonde på 1800-tallet hadde ett bilde av landskapet, f.eks. med stor kunnskap om tegn i naturen, i å se emner til redskap osv.

Det var et produksjonslandskap. En fisker og en kondisjonert bymann så annerledes på det. For en turgåer i dag er f.eks. Maridalen et rekreasjonslandskap, for en gardbruker noe mer et produksjonslandskap preget av samtidas produksjonsmåter.

Hva er verneverdig?

Hva som er kulturhistorisk verneverdig kan ikke fastsettes en gang for alle. Men i dag kan følgende kriterier sies å være vanlige innen kulturminnevernet:

  • Typiskhet:
    Verneverdien av et kulturminne øker hvis det er et karakteristisk eksempel på en gruppe kulturminner i et bestemt geografisk område. Et våningshus kan være mer eller mindre typisk for slutten av 1800-tallet på Østlandet. Ei brutype kan være mer eller mindre vanlig for tidlig 1900-tall osv.
  • Sjeldenhet:
    Hvis et kulturminne ikke bare er typisk, men er et av de få bevarte av typen, øker verneverdien.
  • Teknisk tilstand:
    Om kulturminnet er i god stand eller kan holdes i stand, er også vesentlig.
  • Ledd i levende kultur:
    Verdien økes når et minne er i bruk, og særlig når det fører videre gamle tradisjoner, f.eks. et gardsanlegg som drives som gard.
  • Informasjonsverdi:
    Noen kulturminner kan informere mer enn andre om hvordan livet var i eldre tider. Da blir sider ved historia vår konkretisert. Et godt synlig og bevart tømmerfløtingsanlegg kan fortelle en del om et av landets viktigste transportsystemer.
  • Identitetsverdi:
    Kulturminner i forskjellige distrikter har ofte særtrekk som er med på å gi lokal identitet. En hustype kan som en lokal dialekt, være identitetskapende.
  • Symbolverdi:
    Noen kulturminner, ofte av stor arkitektonisk verdi, kan være nasjonale eller regionale symboler. Vi kan f.eks. tenke på Slottet og Kirkeruinene i Maridalen som et symbol, kjent langt utover lokalsamfunnet.

dot


 

 

Oversikt over arrangementer:

:
Maridalsspillet
Maridalsspillet 2007. Foto: Dag Ødegård
dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349