Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker


   
Jordbrukspolitikk

   
Media

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Markaloven >  Forsvar verneplanen for Maridalen - mot markaloven
Bevar Maridalen som ei levende og livskraftig kulturbygd!

Forsvar verneplanen for Maridalen - mot markaloven

2008-12-20

Maridalens Venner ønsker å bevare og videreutvikle Maridalen som ei levende og livskraftig kulturbygd! Markaloven slik den foreligger, kan hindre dette arbeidet. Artikkel skrevet 20. desember 2008.

Ved opprettelse av verneområder skiller vi mellom to ulike typer vern. På den ene siden har vi vern av natur i naturtilstand, der en ønsker å opprettholde naturlig tilstand og utvikling og vernemotivet er knyttet til en slik utvikling. Mellomkollen naturreservat er et eksempel på natur som skal få utvikle seg fritt uten menneskelig påvirkning. På den andre siden har vi vern av kulturbetinget natur, der motivet for å verne er ønsket om å ta vare på en bestemt kulturtilstand. De fleste verneområdene er påvirket av tidligere generasjoners høsting av naturen, og i en god del verneområder er formålet med vernet knyttet til nettopp denne tradisjonelle bruken. I slike områder er det nødvendig med spesielle skjøtselstiltak for å kunne ta vare på verneverdiene. Størstedelen av Maridalen landskapsvernområde er avhengig av riktig skjøtsel for at formålet med vernet skal kunne ivaretas.

Fra 70-åras rivningsplan, via 90-åras verneplan, til dagens konkrete handlingsplaner!

Maridalens Venner ble stiftet i 1970 for å hindre at dalens gårder skulle bli revet. På 80- og 90-tallet var det arbeidet for vern av Maridalen og kampen mot golfbaneanlegg som sto mest i fokus. Maridalens Venner var med på å forhindre en kommunal rivningsplan og bidro isteden til å få utarbeidet en statlig verneplan. I dag jobber foreningen for å oppnå formålet med vernet av dalen; å ta vare på et historisk jord- og skogbrukslandskap. Man kan si at Maridalens Venner har utviklet seg fra å bekjempe en rivningsplan på 70-tallet, via å få utarbeidet en verneplan på 90-tallet, til i dag å jobbe for å oppnå formålet med verneplanen gjennom å utarbeide konkrete handlingsplaner. Tiltak mot gjengroingen av landskapet, bevaring og videreutvikling av bygningsmassen i Maridalen og tiltak for å fremme friluftslivet i dalen blir dermed viktige oppgaver.

Vår visjon er at Maridalen skal være et kunnskapssenter for kulturlandskap og ei levende og livskraftig kulturbygd! Dagens utfordring er: Hvordan forvalte vernevedtaket i praksis for å oppnå formålet med vernet? Maridalens Venner jobber aktivt for å bevare og utvikle det vakre og egenartede kulturlandskapet i Maridalen og vi vektlegger følgende når det gjelder forvaltningen av landskapet:

  • Slåttemarker skal bli restaurert og få årlig pleie
  • Beitemarker skal bli restaurert og bli tatt i bruk
  • Fulldyrka mark skal bli restaurert og tilbakeført
  • Skogsbryn skal bli ryddet og restaurert
  • Forfalne gårdsbygninger skal bli restaurert
  • Vegkantene langs hovedvegene skal bli ryddet og slått i en forsvarlig bredde
  • En helhetlig ferdselsveiplan til, i, gjennom og fra Maridalen for å fremme friluftslivet i dalen skal settes ut i livet

Maridalen landskapsvernområde og markaloven

Maridalen ble vernet som landskapsvernområde med tilhørende forskrifter ved kgl.res. 31. august 2001, under navnet Maridalen landskapsvernområde. Verneprosessen startet i 1982. Formålet med vernet er å bevare det vakre og egenartede natur- og kulturlandskapet i Maridalen som en helhet, med særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap, og med de biologiske, geologiske og kulturhistoriske elementer som bidrar til å gi området dets verdifulle karakter. Bygd på verneforskriftene ble det av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i januar 2002 vedtatt en forvaltningsplan som inneholder nærmere retningslinjer for forvaltningen av området. Denne planen gjelder for en periode på ti år.

19. desember 2008 la Miljøverndepartementet fram markaloven (Ot.prp. nr. 23). Der står det mellom annet at ”… en del områder i Marka er vernet ved forskrift i henhold til naturvernloven, enten som landskapsvernområder eller naturreservater. Særskilte begrensninger i arealbruken i slike områder følger av forskrift. Verneforskriftene for det enkelte område vil i utgangspunktet fortsatt gjelde. Eventuell motstrid mellom verneforskrifter og markaloven vil måtte avgjøres etter alminnelige rettskildeprinsipper. Departementet antar at markaloven normalt vil måtte gis forrang ved konflikt med verneforskriften.” Det står også at verneforskriftene i naturvernområder etter naturvernloven ikke kan ”… innskrenke det vern som følger av bestemmelser i eller i medhold av markaloven.”

Maridalens Venner er av den mening at den kommende markaloven ikke skal bli gjort gjeldene for de områder i Marka som er vernet etter naturvernloven (naturreservater og landskapsvernområder), siden naturvernloven har et annet formål enn markaloven. I Maridalen landskapsvernområde mener vi at det kun er verneforskriftene (hjemlet etter naturvernloven) og den vedtatte forvaltningsplanen som skal gjelde.

På flere viktige områder er det motstrid mellom verneforskriftene og den vedtatte forvaltningsplanen for Maridalen landskapsvernområde og den kommende markaloven.

Vi vil trekke fram to saker:

  1. Forvaltning av bygningsmassen i Maridalen
  2. Tilrettelegging for å fremme friluftslivet

1. Forvaltning av bygningsmassen i Maridalen
Markaloven har et generelt forbud mot bygge- og anleggstiltak. Dette forbudet omfatter også bygge- og anleggstiltak i landbruket. Forbudet gjelder oppføring, riving, endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom.

Dette er klart i strid med formålet med vern av Maridalen landskapsvernområde. I verneforskriftene punkt 6.2 står det:
”Forvaltningsmyndigheten eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer kan gi tillatelse til: Oppføring av bygninger og anlegg som er nødvendige for landbruksdriften. Etablering av et begrenset antall boliger i henhold til godkjent plan, inntil et antall boenheter tilsvarende 1. januar 1975. Tilbygg og eksteriørmessige endringer av eksisterende bygninger.” Og i følgebrevet til den vedtatte forvaltningsplanen i 2002 skriver Fylkesmannen i Oslo og Akershus følgende: ”BYGNINGER OG ANLEGG. Dersom hensynet til drikkevannet tillater det, og andre kommunale forhold tilsier at det er ønskelig og mulig, hindrer ikke vernet en økning av antall husstander i dalen tilsvarende nivået 1.1.1975, under bestemte forutsetninger.”

Den viktigste forutsetningen for at vern av Maridalen skal lykkes, er at bygda får utvikle seg som ei levende og livskraftig kulturbygd med et rikt og variert kulturlandskap. Tiltak mot gjengroingen av landskapet, bevaring og videreutvikling av bygningsmassen i dalen og tiltak for å fremme friluftslivet i Maridalen blir dermed viktige oppgaver. Siden vernemotivet er knytta til menneskelig aktivitet, er det en forutsetning at de som forvalter dalens natur- og kulturkvaliteter, får mulighet til å bo og leve der.

2. Tilrettelegging for å fremme friluftslivet
Maridalens Venner har, sammen med de store friluftsorganisasjonene, i en årrekke jobbet for en helhetlig ferdselsveiplan til, i, gjennom og fra Maridalen for å fremme friluftslivet i dalen. Etter at Maridalen ble vernet som landskapsvernområde i 2001, er det blitt anlagt to turveier i dalen; én fra Hammeren via Maridalen Bygdetun til Hønefoten i 2005, og én fra Brekke til Låkeberget i 2007. (Førstnevnte vei ble bygd i forbindelse med hundreårsmarkeringen av Norge i 2005. Turveien ble åpnet av to statsråder, Fylkesmannen og ordføreren.) Begge disse veiene ble behandlet i den rådgivende gruppa for forvaltning av Maridalen landskapsvernområde, og ble godkjent av Fylkesmannens miljøvernavdeling (som er forvaltningsmyndighet for landskapsvernområdet). Nye veier er under planlegging. Flere av disse prosjektene er allerede vedtatt og finansiert av Oslo kommune.

Følgende prosjekter i Maridalen vil snart bli iverksatt eller er under planlegging:

  • Lyssetting av den nye turveien fra Brekke til Hammeren.
    Bystyret har for budsjettåret 2008 satt av tre millioner kroner til dette arbeidet. Fylkesmannen i Oslo og Akerhus har godkjent tiltaket
  • Anleggelse av en asfaltert sykkelvei på veiskulderen langs Maridalsveien.
    Bystyret i Oslo vedtok dette 20. juni 2007. Utreding av dette prosjektet starter i 2009.
  • Friluftsetatens planer om en ny helårstrasé mellom Monsetangen og Sandermosveien.
    Tiltaket er finansiert, og det er godkjent av Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
  • Friluftsetatens planer om en ny lyssatt helårstrasé fra Sognsvann til Grinda og Brekke.

Dersom markaloven skal komme i tillegg til den vedtatte forvaltningsplanen (som er bygd på forskrifter etter naturvernloven), vil disse tilretteleggingene for å fremme friluftslivet i dalen, kreve unntak fra det generelle forbudet mot bygge- og anleggstiltak (se § 7 i markaloven). Men dette krever imidlertid utarbeidelse av reguleringsplaner (noe som ikke er tillatt etter naturvernloven). Ved utarbeidelse av reguleringsplaner må oppstart godkjennes av Miljøverndepartementet. Deretter kan reguleringsplanen utarbeides etter plan- og bygningsloven, for så å bli godkjent av kommunen. Endelig må planen stadfestes av Miljøverndepartementet før den får rettsvirkning. Departementet kan endre kommunens plan dersom det anser det nødvendig for at planen skal være i samsvar med lovens formål.

I Maridalen jobbes det også for å omdisponere en gårdsbygning til en kombinasjon av gårdskafé og ”grønn omsorg / inn på tunet" for bl.a. å fremme friluftslivet i dalen. Markaloven tillater ikke dette, da den har et generelt forbud mot bygge- og anleggstiltak. Dette forbudet omfatter også bygge- og anleggstiltak i landbruket. Forbudet gjelder oppføring, riving, endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger. Landbruksdepartementet oppfordrer bøndene i Norge til satsing på tilleggsnæringer som kortreist mat, småskalaproduksjon og servering (Landbruk Pluss).

Maridalens Venners viktigste ankepunkter mot markaloven:

  • Lovens forhold til bygningsmassen og muligheten for å bevare og videreutvikle levende jord- og skogbruksbygder innenfor Marka.
  • Formålet med loven er å fremme friluftslivet og tilrettelegge for naturopplevelse i Marka. Disse to begrepene er ikke definert. Oppfatningen av natur er svært subjektiv. Når vi ser på landskap og kulturminner ut fra et kulturhistorisk perspektiv, må vi ta hensyn til hvilket forhold iakttakeren har til landskapet. For eksempel en som er født og oppvokst på en gård i Maridalen, kan oppfatte omgivelsene annerledes enn en turgåer fra Majorstuen.
  • Hvilke kulturspor i fortid, nåtid og framtid er det som forsterker eller eventuelt ødelegger natur- og friluftsopplevelsene i Marka?
  • Det er forskjell på å verne et landskap aktivt fordi en er for et verneformål som krever bevisst skjøtsel, og å verne noe passivt (osteklokkevern) fordi en er mot noe.
  • Markaloven har et annet formål enn naturvernloven og er begrensa til et liten del av kongeriket Norge.
  • Mangel på demokrati. Bygdesamfunnene og de fastboende har ikke vært med på prosessen med å lage lovteksten i markaloven. Dette står i skarp kontrast til framgangsmåten som ble benyttet da verneforskriftene og forvaltningsplanen for Maridalen landskapsvernområde ble utarbeidet. Den gangen fikk representanter fra Maridalen mulighet til å delta aktivt i dette arbeidet gjennom ei referansegruppe. Dersom markaloven blir innført også i Maridalen landskapsvernområde, kan dette føre til at det på viktige punkter blir satt en strek over denne verneprosessen og vernevedtaket fra 2001.

 

  application/octet-streamHer finner du markaloven fra MD
text/htmlLes Maridalen Vels grundige høringsuttalelse
application/octet-streamHer finner du høringsuttalelsene til markaloven
application/mswordHelhetlig ferdselsveiplan til, i, gjennom og fra Maridalen 280208
application/mswordKaféprosjekt på Skjerven gård juni 2008
application/mswordStøtt gårdskafé i Maridalen 120608

dot


 

 

Oversikt over arrangementer:

:
Maridalsspillet
Maridalsspillet 2007. Foto: Dag Ødegård
dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349