Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner
      
Visjon
      
Mål
      
Oppgavene framover
      
Styret
      
Styremøtereferat
      
Regnskap og budsjett
      
Årsmøtereferat
      
Vedtekter

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Om Maridalens Venner > Årsmelding >  Årsmelding Maridalens Venner 2003

Årsmelding Maridalens Venner 2003

1. Styret i 2003

Leder Tor Øystein Olsen

Grefsenveien 66

0487 Oslo

e-post: maridalensvenner@mobilpost.no

 

Nestleder Lars Flugsrud

Gamle Maridalsvei 86

0890 Oslo

e-post: lars.flugsrud@grindaker.no

 

Kasserer Trond Hjelle

Langmyrgrenda 49

0861 Oslo

e-post: trond.hjelle@riksrevisjonen.no

 

Styremedlem Ole Tøsse

Nils Baysvei 41 f

0855 Oslo

e-post: ole.tosse@eby.oslo.kommune.no

 

Styremedlem Otto Ullevålseter

Ullevålseter, Nordmarka

0890 Oslo

 

Styremedlem Torbjørn Røberg

Selteveien 188

3512 Hønefoss

e-post: odel@odel.no

 

Styremedlem John Eirik Telle

Nes gård

Greveveien 20

0891 Oslo

e-post: je-telle@online.no

 

Varamedlem Stine Frøystadvåg

Stårputtveien 23

0891 Oslo

e-post: stinefro@start.no

 

Varamedlem Jon Ivar Bakke

Skjerven gård

Maridalsveien 469

0890 Oslo

e-post: tori.bakke@c2i.net

 

Varamedlem Geir Erik Berge

Havnabakken 18 b

0874 Oslo

e-post: geirerik@ringnett.no

 

Varamedlem Oskar Solenes

Beverveien 19

0596 Oslo

e-post: oskar.solenes@nih.no

 

2. Andre tillitsverv

Revisorer: Ronny Melle og Yngvar Hestdalen.

Valgkomite: Anna Hoel, Helge Haakenstad og Per Dugstad.

 

3. Visjon for Maridalens Venner  

Visjonen for Maridalens Venner er:

"Maridalen skal bli et kunnskapssenter for kulturlandskap for Østlandet!"

 

Maridalens Venner ble stiftet i 1970 for å hindre at dalens gårder skulle bli revet. På 80- og 90-tallet var det arbeidet for vern av Maridalen og mot golfbaneanlegg som sto mest i fokus. Maridalens Venner var med og snudde en kommunal rivningsplan, til å få utarbeidet en statlig verneplan. Vi har derfor utviklet oss fra å bekjempe en rivningsplan på 70-tallet, via  å få utarbeidet en verneplan på 90-tallet og i dag jobbe for en konkret handlingsplan mot gjengroing.

 

I dag står vi muligens overfor en langt større utfordring: Hvordan få realisert innholdet i verneplanen? Maridalens vernemotiv er et kultivert jord- og skogbrukslandskap med dype historiske røtter. Vi vektlegger bevaring av naturtyper, vegetasjonstyper og kulturmarkstyper - med et artsmangfold - og kulturminner som viser særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap.

 

Maridalens Venner ønsker å samle alle gode krefter, private og offentlige aktører, organisasjoner, lokalbefolkning og gårdbrukere, for å få realisert innholdet i verneplanen, og for å oppnå formålet med vernet.

 

4. Mål for Maridalens Venner 2003

Maridalens Venner jobber aktivt for å bevare og utvikle det vakre og egenartede kulturlandskapet i Maridalen, og tar del i arbeidet som gjør dalen til en livskraftig jord- og skogbruksbygd. Dette oppnår vi gjennom: 

 

1)      Skjøtselstiltak - kampen mot gjengroingen

2)      Kulturarrangementer - se punkt 6

3)      Årsskrift - se punkt 9

4)      Nettstedet www.maridalensvenner.no - se punkt 10

 

Etter at Maridalen ble vernet som landskapsvernområde er oppgavene mange: Gammel kulturmark skal ryddes og restaureres, randsoner skal ryddes, verneverdige hus skal holdes vedlike, styvingstrær og andre trær skal beskjæres, ferdselsveier, vann- og elveanlegg og andre kulturminner skal restaureres og holdes ved like. Vi skal tilrettelegge for friluftsliv og kulturarrangementene skal videreutvikles, dalen skal ha et levende bygdemiljø, og alt dette skal folkeopplyses. Dette krever en aktiv handling i form av arbeidskraft, kompetanse, engasjement, tilstrekkelige bevilgninger og evne til å prioritere og samarbeide.

 

Maridalens Venner har følgende sju mål når det gjelder forvaltningen av landskapet:

 

1.      Maridalens Venner skal fullføre restaureringen av de mest prioriterte slåttemarker i Maridalen. Årlig slått og raking.

2.      Bidra til at de mest prioriterte gjengrodde beitemarkene blir restaurert og tatt i bruk.

3.      Bidra til at de mest prioriterte tilplantede/gjengrodde områder med dyrkamark blir restaurert og tilbakeført (eks. Svingen på Hammeren og "Hallsetjordet" på Skar).

4.      Bidra til at randsoner mellom dyrkamark og skogsmark blir ryddet og restaurert, særlig mot sør, vest og øst, og i områder med størst verneverdi (eks. Kirkebyområdet).

5.      Bidra til at verneverdige forfalte gårdsbygninger blir restaurert.

6.      Bidra til at veikantene langs hovedveiene i Maridalen blir ryddet i en forsvarlig bredde. Årlig veikantslått til riktig tidspunkt.

7.        Bidra til at Ankerveien blir ferdigrestaurert, som en del av et helhetlig ferdselsvei, sti og skiløypenett til, i, gjennom og fra Maridalen.

 

5. Vurdering av måloppnåelse

-         Mål 1: Restaurering av slåttemark: Se 8. Restaurering og årlig pleie av slåtteenger i 2003.

 

-         Mål 2: Restaurering av beitemarker: Hauger gård har ferdigrestaurert sin gjengrodde gamle havnehage nord for tunet, og området blir brukt til hestehavnehage. Havna nord for Øvre Vaggestein blir også beitet av hester. Stor gran ble der tatt ut av Friluftsetaten, men grankvisten ble dessverre ikke fjernet før på ettersommeren, slik at store deler av den nyrestaurerte havna ble dekket av barnålstrø, som har kvelt den naturlige vegetasjonen, og kan gi opphav til, i en overgangsfase, uønskede arter som kvassdå og andre primærarter.

 

-         Mål3: Restaurering av dyrkamark: Der har det foreløpig ikke skjedd noe.

 

-         Mål 4: Randsoner blir restaurert: Øvre Kirkeby gård har ryddet noen meter i bredde langs de gjengrodde åkerkantene på eiendommen. Åkerkantene ble deretter slått med den nye kantslåeren som Aker og Oslo Bondelag har kjøpt inn. Også andre gårdsbruk i Maridalen har brukt kantslåeren til kantslått. Store Brennengen gård har dessuten kjøpt en egen kantslåer til å slå vegkantene med. Den er også blitt brukt til å slå og rydde jordekanter på eiendommen.

 

-         Mål 5: Gårdsbygninger blir restaurert: Ingen store restaureringsoppgaver i år, bortsett fra løpende vedlikehold.

 

-         Mål 6: Rydding av vegkantene: Arnt Myrvoll på Store Brennengen gård har kjøpt en egen kantslåmaskin, og inngikk en avtale med Samferdselsetaten om å slå vegkantene i dobbel bredde i hele Maridalen. Viken nett har ryddet under ledningsnettet også i Maridalen. Der ledningsnettet følger en hovedvei, blir også den ene vegkanten ryddet for trær og busker, mens den andre vegkanten fremdeles er like gjengrodd. Landskapsmessig bør en også tilstrebe en mykere overgang mellom den ryddete vegkanten og utmarka eller innmarka.

 

-         Mål 7: Helhetlig plan for friluftsliv: Friluftsetaten har i løpet av sommeren planert og drenert ferdselsveien mellom Hammeren og Kirkeruinen. Men den ble ikke ferdig, da den mangler et topplag, og blir svært gjørmete under nedbør. Ny skiløype er også laget øst for Steinsrud. Jordbrukerne i dalen har sammen laget en skisse til en sammenhengende sti gjennom hele Maridalen fra Brekke til Skar, som er blitt presentert i den rådgivende gruppa for forvaltningen av Maridalen landskapsvernområde.

 

6. Kulturarrangementer           

a) 2. pinsedag

Vestre Aker prosti, Maridalen menighetsråd, Maridalens Venner, og Maridalen Bygdetun samarbeidet om et helhetlig kulturarrangement ved Kirkeruinen, med prostigudstjeneste på Kirkeruinen og aktiviteter på Maridalen Bygdetun. Professor Jakob Jervell prekte, mens fungerende prost Hjalmar Kjelsvik var liturg. Musikalsk ansvarlig var Terje Baugerød.

 

Etter gudstjenesten på Kirkeruinen var det aktiviteter på Maridalen Bygdetun, Øvre Kirkeby gård, med utstillinger fra Maridalen, husdyr på tunet, underholdning og aktiviteter for barn, servering og musikk.

 

Over 500 personer deltok på arrangementet.

 

2. pinsedag i Maridalen fikk igjen et innslag på NRK Dagsrevyen (7. gang siden 1993), mens Akersposten dekket arrangementet over to fulle sider.

 

Pinse- og olsokarrangementene fikk til sammen kr. 30 000 i støtte fra Oslo kommune ved Byrådsavdeling for kultur og utdanning.

 

b) Blomsterengtur

Skiforeningen, Norsk Botanisk Forening og Maridalens Venner samarbeidet i år om en vandring til blomsterengene rundt Blankvann søndag 22. juni. Turen gikk fra Kobberhaughytta via Blankvannsbråten, Slakteren til Svartor. 30 personer deltok på arrangementet. Tor Øystein Olsen var turleder.

 

Akersposten hadde før turen en fin forhåndsomtale.

 

c) Orkidétur til Slåttemyra, Nittedal

Søndag 29. juni deltok 80 personer på en vandring på Slåttemyra, et samarbeid mellom Nittedal Historielag, Norsk Botanisk Forening, Lillomarkas Venner og Maridalens Venner. Tor Øystein Olsen var turleder. Før turen holdt Hans Christian Høie en stemningsfull Prøysenkonsert, og det ble servert skaukaffe.

 

Varingen omtalte arrangementet etterpå over en hel side, med fine fargebilder.

 

d) Olsok

Årets stevne samlet over 500 personer i et strålende vær. Arrangementet var et samarbeid mellom Maridalen og Nordberg menighet, Maridalens Venner og Markakoret.

 

Tone Eid ledet den første timen med folkedansere fra Sogn og Fjordaneringen og Åge Grundstads trio. Markakoret serverte og Ivar Bakke ledet rakingen av enga.

 

Gunnar Grøndahl ledet olsokgudstjenesten.

 

Etter gudstjenesten var det tale av byrådslederkandidat Kari Pahle.

 

Arrangementet ble avsluttet med en stemningsfull Prøysenkonsert med Jørn Simen Øverli og Stian Carstensen.

 

Akersposten lagde en fin omtale av olsok i Maridalen over hele baksida.

 

Pinse- og olsokarrangementene fikk til sammen kr. 30 000 i støtte fra Oslo kommune ved Byrådsavdeling for kultur og utdanning.

 

e) Kulturminnevandring Skjærsjøelva

E-CO Energi, Friluftsetaten i Oslo, Vann- og avløpsetaten i Oslo og Maridalens Venner samarbeidet søndag 24. august for sjuende gang om en kulturminnevandring. 2003 er Ferskvannets år, slik at årets vandring hadde hovedfokus på ferskvann og drikkevann, og turen gikk langs Skjærsjøelva. Byråd Hilde Barstad talte og Tone Hulbækmo og Hans Fredrik Jacobsen holdt en stemningsfull konsert i parken ved peisestua på Hammeren. Det var gratis servering av grillmat, kaffe og kaker. Ca. 100 personer deltok på arrangementet. Akersposten hadde en flott reportasje over to sider etter arrangementet. Det ble rykket inn annonser i Aftenposten og Dagsavisen.

 

f) Maridalsspillet

I et møte i januar med Ola Elvestuen, leder i Oslo Venstre, ble Maridalens Venner lovet kr. 100 000 i støtte til Maridalsspillet 2003, dersom vi søkte byråd for kultur og utdanning, se også punkt 11. Maridalens Venner oppnevnte et spillstyre, med Stine Frøystadvåg som styreleder. I tillegg fikk hun Ole Tøsse med som spillstyremedlem fra Maridalens Venners styre. Sist vi hadde et eget spillstyre var i 1993, bortsett fra at Spellaget i BUL fikk leie Maridalsspillet i 1998. Se ellers egen årsmelding fra Maridalsspillet, og nettstedet www.maridalsspillet.no.

 

g) Andre arrangementer

Blomstergudstjeneste tredje søndag i juni i regi av Maridalen menighetsråd har blitt en tradisjon, der Tor Øystein Olsen holder en blomstervandring en time før selve gudstjenesten.

 

Sellanrå turisthytte på toppen av Raudløkkollen ble av Friluftsklubben i Oslo åpnet søndag 12. oktober. Tor Øystein Olsen var turleder fra Skar over Furumokollen til Sellanrå. 200 personer deltok på åpningen av turisthytta.

 

7. Temamøter

Siden 2002 har Maridalens Venner gjennomført en serie med temamøter. Vi ønsker at Maridalens Venner skal være et åpent forum, for alle interesserte, for debatt, studier og folkeopplysning. Vi inviterer spesielt ulike kommunale etater, Fylkesmannen, politikere, fagfolk, grunneiere, friluftsrådet og folk fra dalen (særlig gårdbrukerne), og alle andre som er interessert i forvaltningen av Maridalen. Møtene har hatt godt oppmøte, rundt 15 har møtt hver gang.

 

Følgende temaer har vært diskutert i 2003: 

-         Muligheter og utfordringer for å sikre Maridalen som et levedyktig bygdemiljø og lokalsamfunn - bygda i byen

-         Skogbruk i Maridalen landskapsvernområde

-         Praktisk randsonebefaring (mellom dyrkamark og skogsmark/utmark)

-         Skar leir, er det noe nytt, og hva slags vyer har vi?

 

Vi har variert møtestedene for å bli bedre kjent i dalen. Vi har vært på Gjestistua, Drengestua på Skjerven og Maridalen Velhus.

 

8. Restaurering og årlig pleie av slåtteenger i 2003

Arbeid utført:

Bjørkelunden - magereng

De nye styvingstrærne som ble kappet i 1998, ble "høstet" (lauving) i mars etter fem års vekst. Stammeskudd og stubbeskudd på styvingstrærne ble fjernet. Hasselbusker ble tynnet og ryddet. I april ble enga "slått" med ryddesag med krattkniv, løvoppslag ble da fjernet, og enga ble jevnere. Kvisten ble brent.

 

I august ble enga slått (med ryddesag med krattkniv) for første gang siden restaureringa startet i 1997. Graset ble raket og fjernet. Bjørkelunden framtrer i dag som en nesten ferdigrestaurert magereng, med mengder med solblom, og hvor gullris og blåknapp preger enga på ettersommeren. Trær vil de nærmeste årene bli tynnet gradvis for å få en tettere grasmatte.

 

Friskmarksenga

Restaureringen av dette området fortsatte i 2003. Det ble ryddet mye gjengrodd skog, særlig i øst. Kvist ble brent, og veden ble kjørt ut. Enga er snart ferdigrestaurert for rydding av trær og busker. Noen nye styvingstrær av ask og selje ble laget. I april ble fjorårets daugras på enga svidd av, og løvoppslag ble slått med ryddesag med krattkniv. Styvingstrærne ble ryddet for uønskede rotskudd og stammeskudd.

 

I september/oktober ble enga slått (med ryddesag med krattkniv) for første gang siden restaureringa startet i 2000. Graset ble raket og fjernet. Styvingstrærne ble ryddet for uønskede rotskudd og stammeskudd. Grasmatta er fortsatt mangelfull, da førti års gjengroing har skygget ut feltsjiktet, eller erstattet det med skogsarter. I den friskeste delen er oppslag av rotskudd og stubbeskudd foreløpig svært kraftig. Solblom i blomst ble funnet i den magre del av enga.  

 

Løvenga

Styvingstrærne som ble kappet i 1998 (både de fem gamle og de nye), ble "høstet" (lauving) i mars etter fem års vekst. Kvisten ble brent.

 

Enga ble slått med ryddesag med krattkniv i august, og den ble raket. Styvingstrærne ble ryddet for uønskede rotskudd og stammeskudd. Noen nye styvingstrær, som ble kappet i 1999, ble "høstet" (lauving) etter fem års vekst. Noen uønskede greiner på den ene store gamle askekallen ble fjerna. Hasselbusker og ei bjørk som skygget for mye, ble også ryddet.

 

Bekkedalen

Den restaurerte delen ble slått med ryddesag med krattkniv tidlig vår (fjorårets "daugras"), og enga ble deretter svidd av. Løvoppslag, samt stammeskudd og rotskudd på de nyetablerte styvingstrærne, ble ryddet og brent. En del av enga ble slått i oktober.

 

Tørrenga rundt kirkeruinen

Den permanente fulldyrka kulturenga nord (og delvis sør) for ruinen ble slått to ganger med ryddesag med krattkniv i forbindelse med pinse og olsok. Vegetasjonen inne i ruinen ble også slått. Graset ble raket og fjernet.

 

Kirkebjørkelunden

Den permanente fulldyrka kulturenga rundt kirka i dalen ble slått med ryddesag med krattkniv i slutten av juni, og graset ble raket og fjernet. Den store grana ved parkeringsplassen ble også fjerna.

 

Låkeberget

Enga i skråningen ble slått med ryddesag med krattkniv i juli, og graset ble raket og fjernet.

 

Enga rundt Martinhytta ble også slått med krattkniv og raket. Den er fargerik med mye ballblom, knollerteknapp og orkideen grov nattfiol. Martinhytta blir rammet inn på en vakker måte. Friluftsetaten fjernet flere store graner nord for hytta, i forbindelse med hogst sør for Bergerud. Kvisten ble også fjernet av Friluftsetaten.

 

Vi vil takke Øvre Kirkeby gård for lån av traktor og for kantslått av engene ved Kirkeby. Skjerven gård takkes for raking og bortkjøring av gras. Familiene Røgeberg og Eidås takkes for rydding av trær, og raking og bortkjøring av gras. Familien Dons og Eirik Stangeland takkes for rydding av trær og brenning av kvist. Dessuten vil vi takke Store Brennengen gård for leie av firehjuls terrengmotorsykkel.

 

Fylkesmannen i Oslo og Akershus bidrar med kr. 40 000 i støtte til Maridalens Venner for årets restaurering og pleie av slåtteengene dalen.

 

9. Årsskrift 2003: Maridalsspillet "Svartedauen"

Årsskrift for 2003 blir opptrykk av Carl Fredrik Engelstads Maridalsspill fra 1974: "Svartedauen". Dermed markerer vi 30. årsjubileet for Maridalsspillet i 2004. Årsskriftet er illustrert av Stine Frøystadvåg.

 

Fylkesmannen i Oslo og Akershus støttet årsskrift 2002 med kr. 10 000.

Maridalsspillet har støttet årsskrift 2003 med kr. 20 000.

 

10. Nettstedet www.maridalensvenner.no

Arbeid med eget nettsted har kommet i gang, og i desember 2002 var vi på nett med www.maridalensvenner.no. Nettinfo er vår samarbeidspartner. Maridalens Venner har også inngått en avtale med Maridalen Velforening om å bygge opp et felles nettsted for hele Maridalen: www.maridalen.no. Den vil forhåpentligvis bli åpnet i løpet av vinteren 2004.

 

11. Møte med byråd for kultur og utdanning, Kjell Veivåg, Oslo SV sin gruppeleder Kari Pahle og landbruksminister Lars Sponheim

19. desember 2002 var det møte hos Kjell Veivåg, byråd for kultur og utdanning, hvor vi samtalte om kulturarrangementer i Maridalen, særlig med vektlegging for muligheten av å sette opp Maridalsspillet igjen, og støtte til pinse- olsokarrangementene i Maridalen.

 

9. mai var det møte hos Oslo SV sin gruppeleder Kari Pahle, der også leder av Oslo SV, Hans-Petter Aas, var til stede. Vi diskuterte følgende punkter:

 

-         Landskap (gjengroing, restaurering av kulturmark, husdyrhold)

-         Kulturarrangementer (dalen må jo fylles med et innhold: Pinse, olsok, kulturminnevandringer, bygdetunarrangementer, Maridalsspill)

-         Levende bygdemiljø (Maridalen skole, Maridalen Bygdetun, Skar leir)

-         Folkeopplysning (årbøker, nettsteder, fagmiljøer)

-         Tilrettelegging for et aktivt friluftsliv (plan for friluftsliv, serveringssted(er))  

 

Et resultat av dette møtet var at stortingsrepresentant Heidi Sørensen stilte et skriftlig spørsmål til miljøvernminister Børge Brende 11. juni om gjengroingen i Maridalen, se punkt 12.

 

12. september inviterte landbruksminister Lars Sponheim til et møte der bl.a. byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Hilde Barstad, Inge G. Kristoffersen fra Friluftsetaten og Tor Øystein Olsen fra Maridalens Venner var til stede. Landbruksministeren mente at Maridalen har et verdifullt kulturlandskap som må ivaretas. Statsråden mener kulturlandskapet i Maridalen bør bli et utstillingsvindu for hovedstaden, og vi var invitert for å drøfte ulike tiltak.

 

12. Maridalen i Stortingets spørretime

11. juni stilte stortingsrepresentant Heidi Sørensen et skriftlig spørsmål til miljøvernminister Børge Brende om gjengroingen i Maridalen. Her følger spørsmålet med svaret til miljøvernminister Børge Brende:

 

"Skriftlig spørsmål nr 658 - vern av Maridalen

Skr. spm. fra Heidi Sørensen til miljøvernministeren Spørsmål 658 (2002-2003) Datert: 11.06.2003 Besvart 16.06.2003 av miljøvernminister Børge Brende (H)

 

Spørsmål:

I 2001 ble Maridalen vernet som et landskapsvernområde. Blant verneverdiene som spesielt ble trukket fram var kulturlandskapet rundt de gamle gårdene i dalen. Kulturlandskap må holdes i hevd, og uten aktiv skjøtsel forringes verneverdiene. Maridalens Venner har utarbeidet forslag til skjøtselsplan for Maridalen, men mangler midler til å gjennomføre den.

      

 

Hva vil statsråden gjøre for å hindre at verneverdiene i landskapsvernområdet i Maridalen forringes?

 

Svar:

Jeg viser til spørsmål nr 658, som er stilt til skriftlig besvarelse i henhold til § 52 i Stortingets forretningsorden.

 

Formålet med opprettelsen av Maridalen landskapsvernområde i Oslo kommune er "å bevare det vakre og egenartede natur- og kulturlandskapet i  Maridalen som en helhet, med særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap, og med de biologiske, geologiske og kulturhistoriske elementer som bidrar til å gi området dets verdifulle karakter."

 

I Maridalen finnes det siste store gjenværende området av de tidligere frodige og rike Akerbygdene rundt Oslo. Landskapsbildet med dyrket mark, en variert naturstruktur og bygninger er i store trekk lite påvirket av moderne stordriftsformer og tekniske inngrep. Maridalen har fått høyeste verneverdi i den nasjonale registreringen av kulturlandskap.

 

I 2002 utarbeidet fylkesmannen en forvaltningsplan for Maridalen landskapsvernområde, som vil gjelde for en tiårsperiode. Forvaltningsplanen gir anbefalinger blant annet om prioriterte skjøtselstiltak.

 

Det er nedsatt et rådgivende utvalg for forvaltningen av landskapsvernområdet, med medlemmer fra Oslo kommune, Maridalens befolkning og frivillige organisasjoner, som skal bistå fylkesmannen som forvaltningsmyndighet  i spørsmål om planlegging og gjennomføring av skjøtseltiltak og i prinsipielle spørsmål om forvaltningen av verneområdet. Det rådgivende utvalget arbeider bl.a. med å konkretisere og prioritere forslagene i forvaltningsplanen. Dette arbeidet gir et viktig grunnlag for å prioritere bruken av midler blant annet til skjøtsel innen området. 

 

Maridalens Venner utfører skjøtsel i et av kjerneområdene i dalen, i samsvar med forvaltningsplanen, og restaurerer et utvalg gamle kulturmarkstyper på en faglig måte. For dette arbeidet får Maridalens Venner for 2003 et bidrag fra fylkesmannen på kr. 40 000,-.

 

Restriksjoner på grunn av drikkevannet gjør at det i dag ikke er mulig å øke beitetrykket i Maridalen uten at det foreligger mer kunnskap om sammenhenger mellom beitedyr og drikkevannskvalitet.  Fylkesmannen bidrar til å finansiere en utredning om beitedyr og drikkevannskilde som utføres av Veterinærinstituttet, med risikoanalyse og vurderinger av hvorvidt det er mulig å bruke beitedyr som landskapspleiere.    

 

I samarbeid med Oslo kommune vil fylkesmannen utføre også flere andre prioriterte tiltak i Maridalen i løpet av høsten 2003. Fylkesmannens bidrag til disse tiltakene vil være minimum kr. 40 000. 

 

Fylkesmannen har for øvrig avsatt midler til informasjon om verneområdet, som infotavler og  infoplakater, som forventes å bli ferdig i år.

 

Maridalens status som et verdifullt område vil kunne gjøre det mulig å skaffe økonomiske ressurser fra ulike kilder. Eksempelvis er Maridalen allerede et prioritert område i Oslo og Akershus når det gjelder midler fra ordningen Spesielle tiltak i kulturlandskapet (STILK) som administreres av landbruksmyndighetene. 

 

Med hilsen

 

Børge Brende"

 

Stortingsrepresentant Heidi Sørensen fulgte opp spørsmålet i Stortinget med et leserinnlegg i Aftenposten 26. august. Innlegget ble ikke besvart.

 

Maridalens Venners kommentar til Børge Brendes svar:

Maridalens Venner er av den oppfatning at det er nødvendig med et forpliktende samarbeid mellom statlige og kommunale (grunneier) myndigheter, næringsliv, frivillige organisasjoner og lokalbefolkning for å prøve å nå målene i forvaltningsplanen for Maridalen.

 

De politiske signaler vi har fått er at kostnader til merking av grenser, oppsyn, skjøtsel m.m. vil bli dekket innenfor ordinære budsjettposter. Samtidig skrev miljøverndepartementet i sitt vernevedtak at det vil være nødvendig med en betydelig oppfølging når det gjelder skjøtsel og forvaltning dersom verneverdiene skal kunne opprettholdes. Vi vil derfor gjenta vårt krav: Det må avsettes midler over Statsbudsjettet, øremerket Maridalen landskapsvernområde, dersom det skal bli mulig å omsette verneplanens vyer i praksis. 

 

13. Leder av Maridalens Venner fikk Oslo Venstres miljøpris

Tor Øystein Olsen mottok på Verdens miljødag 5. juni Oslo Venstres miljøpris på Maridalen Bygdeun. Prisutdeler var landbruksminister Lars Sponheim. Leder i Oslo Venstre, Ola Elvestuen, begrunnet prisen med at Tor Øystein Olsen og Maridalens Venner i en årrekke har jobbet for å stanse gjengroingen, og har startet restaureringen, av verdifull kulturmark i Maridalen. I begrunnelsen som ble gitt ble det framhevet "at han har en grunnleggende holdning på at ingenting er endret på før den fysiske jobben er gjort, og at han dermed jobber annerledes enn det offentlige ofte gjør".

 

Akersposten omtalte prisen over en halv side.

 

14. Fylkesmannens rådgivende gruppe

Det har vært avholdt tre møter i den rådgivende gruppa for forvaltningen av Maridalen landskapsvernområde. Temaene har vært sti og veiplan i Maridalen, Skar leir, Oset vannrenseanlegg og skjøtsel av kulturmark og randsoner. Fylkesmannens miljøvernavdeling har for 2003 et forvaltningsbudsjett for Maridalen landskapsvernområde på til sammen kr. 80 000, derav kr. 40 000 til Maridalens Venner (resten til Friluftsetaten).

 

15. Testamentert gave fra Gudrun Strøm 

Maridalens Venner fikk den 16. desember 2002 melding om at Gudrun Strøm 11. august 1993 hadde testamentert kr. 30 000 til Maridalen Venner. Hun døde 26. september 2002. Beløpet ble brukt til å finansiere årsskrift 2002.

 

16. Godtgjøring til leder av Maridalens Venner

Konsernbygg A/S har sponset Maridalens Venner med kr. 20 000 pr. mnd., øremerket lønn til Tor Øystein Olsen. Fra og med mars har dessuten Konsernbygg A/S gitt driftsstøtte til Maridalens Venner på kr. 5 000 pr. mnd.

 

Maridalens Venner har arbeidsgiveransvaret, og Carsten Bakke er administrativ ansvarlig.

 


dot


dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349