Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
         
Markafolk
         
Historier fra Maridalen
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Media

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Kulturlandskap > Kulturhistorie >  Anne Nitten og andre folk på Kramla (noen ganger kalt Klamra)

Anne Nitten og andre folk på Kramla (noen ganger kalt Klamra)

Av Jahn Børe Jahnsen, fra årsskrift Maridalens Venner 1973.

Det var nok annet til snøvintre rundt 1860 enn nå. Langt inne skogen lå en ussel hytte som het Kramla (noen ganger kalt Klamra). Der bodde Anne Nitten med en masse unger. Etter et svært snøfall kom etter hvert de andre barna tilbake til Maridalen skole, men Kramla-ungene så man ikke noe til. Så tok læreren skiene sine og dro deropp. Kramla var helt begravet, bare pipen stakk opp av snøen. Han til bygds og fikk tak i folk. Det ble en stri tørn å måke seg ned. De var i live alle sammen, men nesten sultet ihjel. Frosset hadde de ikke. Snøen hadde holdt kulden ute. Imens var det ryktes at Anne Nitten og alle ungene hadde vært begravet en hel uke, så til slutt var hele bygda samlet. Mat og melk, ved og varme og alle gode ting hadde de med seg. Og Anne åt. Åt som en skrubb. Advarsler hjalp ikke. Om en stund fikk hun vondt i magen, lå på gulvet, veltet seg og skrek. Så tok karene et tau og surret hardt om magen hennes, forat hun ikke skulle sprekke. Og så sprakk hun ikke, men dårlig var hun lenge. Barna ble vennet til mat med lunken melk spiseskjevis. Neste sommer flyttet Anne fra Kramla.

Så sto hytta tom i mange år, til to gamle flyttet inn der. Det var en mann og en kone, men ikke mann og kone. Da det nettopp kom en ung prest til Maridalen, tok han seg en tur til Kramla for å snakke dem til rette. Det var bare en seng i rommet. Presten skjente. Anton tok teppet av, og senga var delt i to langsetter med en fjel. – «Men om nå fristelsene kommer?» sa presten. «Da tar vi fjela vekk,» forklarte Anton.

Kramla nevnes i lensmann Knophs husmannsregister i 1771 som en husmannsplass under Skar gård. Plassen lå inne på kruttverkets grunn. Før trodde vi at denne hytta ble revet da kruttverket ble bygget, men hvis historien om Anne Nitten og senere Anton er sann, må hytta ha blitt stående lenge etter at kruttverket begynte sin virksomhet omkring 1860. Hytta har sannsynligvis ligget ett eller annet sted i åsen på vestsiden av Skarselva. En annen kuriositet kan også nevnes. Tegneren Olaf Gulbransson forteller i sine barndomserindringer om en fattig hytte han besøkte i nærheten av Skar. Her bodde da Juga-Krestian og Kjerstina, et gammelt utgift par. Også de ble tilsnakket av en ung prest i Maridalen. Gulbransson vanket hos dem i 1880årene eller noe senere. Det er vanskelig å si om Anton og Juga-Krestian er en og samme person, men historiene har jo unektelig noen likhetspunkter, så helt usannsynlig er det ikke. Muligens bodde altså Juga-Krestian på plassen Kramla.

Kan noen fortelle oss mer om Anne Nitten, eller om Anton/Juga-Krestian? Eller om plassen Kramla?


dot


 

 

Oversikt over arrangementer:

:
Maridalsspillet
Maridalsspillet 2007. Foto: Dag Ødegård
dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349