Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Media

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Kulturlandskap > Kulturminner > Oversikt >  Ankerveien

Ankerveien

Av Helge Haakenstad

Ankerveien kommer ned lia i Skjervenmarka til Skjærsjøelva der hvor Stangjernshammeren en gang lå. Ankerveien ble bygd over åsen fra Bogstad til Hammeren i årene 1791–93 av den senere statsminister Peder Anker. Veien var først og fremst en forbindelse mellom Ankers industribedrifter på Bogstad og Hammeren som begge var underavdelinger av Bærums Verk. Men veien kom i høy grad også bøndene og jordbruket til gode.

Ankerveien kan vi i dag følge fra Sørkedalen, forbi Vettakollen og Båntjern til sydenden av Sognsvann. Her gikk veien forbi plassene Trosterudløkka, Dammen og Sandås. Fra Sognsvann gikk en arm av Ankerveien sørover til nåværende Kringsjå og så rett østover forbi Langmyr og Grinda til Brekke Gård og Brekkesaga nedenfor Maridalsvannet. I dag er det meste av denne veien blitt borte i villabebyggelsen, men mellom Grinda og Brekke er veien ennå godt synlig i skogsterrenget. Den andre armen av Ankerveien ble anlagt gjennom Skjervenmarka forbi Nedre Blanksjø og Svartkulp til Stangjernshammeren ved Skjærsjøelva. Ankerveien gikk på bru over fossen, og du kan ennå se de gamle brufundamentene på sidene av elva.

Peder Ankers svigersønn, grev Herman Wedel Jarlsberg, bygde så Greveveien videre fra Maridalshammeren til Hakadal Verk. Veien ble bygd litt etter 1800. Anlegget ble bekostet av Peder Anker og kom på 8000 spesidaler. Greveveien var i mange år en hovedadkomst til Kristiania for bøndene på Hadeland og Hakadal. Veiavgiften var 14 skilling pr. lass. Langs Anker- og Greveveien ble det kjørt lass på lass med malm, råjern, stangjern og trekull helt til masovnene stilnet for godt, i Hakadal i 1869 og i Bærum i 1872. Da overtok plankekjørerne veiene. Plankelastene ble kjørt fra bygdene til Brekkesaga ved Frysja, fraktet videre til kaia og skipet til England.

I dag ligger Ankerveien og Greveveien og vitner om fortidens veibyggerkunst, industri og arbeidsliv. Varsomt og vakkert slynger veiene seg gjennom jordbrukslandskap og skog. Ankerveien og Greveveien er vernet som kulturminne i medhold av lov om kulturminne av 1978.

Ankerveigrana som står omlang 100 m ovenfor Ullevålseterveien, er en av de største granene i Oslo kommunes skoger. Den er på 12 m³ og er 39 meter høy og 200 år gammel.

Les Trygve Christensen: Ankerveien – Greveveien – Krokskogveien. Cappelens forlag 1995 på bokhylla.no.


dot


dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349